Grunnoppskrift på suppe + Martine's supre fiskesuppe

 

Denne fiskesuppen er både super lett, super god, super sunn og super enkel å lage, derfor valgte jeg å rett og slett bare kalle den for Martine's supre fiskesuppe. Jeg spiser ikke bare supper selv om jeg har postet en del suppeoppskrifter. Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg er veldig glad i supper.

 


(Oppskrift på denne lekkerbisken finner du lengre ned i innlegget).
 

De fleste jeg snakker med er også veldig glad i supper, men sier de lager det altfor sjeldent og tror ofte at det er mye vanskeligere å lage enn det faktisk er. Noen har også spurt om en enkel grunnoppskrift på suppe, så her er den:

 

Suppe grunnoppskrift:

- Buljong (fisk, kylling, kjøtt eller grønnsaksbuljong etter som hva du skal ha i. De tre sistnevnte passer til det meste. Grønnsaksbuljong kan bli litt tam alene. Fiskebuljong er selvsagt best til fisk og bobbelurer).

- Grønnsaker og evt løk etter ønske (bruk gjerne det du har i kjøleskapet).

- Protein kilde (bønner, tofu, egg, skinke, pølse, kjøtt og fisk eller lignende).

 

Ha gjerne i noen kokte poteter som du har liggende i kjøleskapet. Søtpotet er også godt å ha i. Server gjerne med brød, flatbrød eller hjemmelaget knekkebrød. Ønsker du en kremet suppe kan du tilsette melk, fløte, creme fraiche eller kokosmelk. Du kan også røre ut litt potetmel (1-2 ss) i litt kaldt vann og koke det opp sammen med resten av suppen, da blir den litt tykkere og fyldigere i konsistensen. Evt lage en gjevning av ca 1 ss smør og 2 ss hvetemel som du lager før du tilsetter væsken. Kanskje en boks med hakkede tomater kunne vært en spennende vri? 

Framgangsmåte: 

1. Kutt opp grønnsaker og evt løk og kok de møre sammen med buljong og vann. 

2. Protein kilden kan du tilsette rå i terninger sammen med grønnsakene eller ferdig varmebehandlet like før servering.

3. Smak til med feks krydder, salt, pepper og/eller melkeprodukter. 

4. Tilsett potetmel under oppkokingen for tykkere suppe. Eller du kan starte med å lage en jevning av smør og hvetemel.

 

Bruk det du har i kjøleskapet, tilsett litt vann og buljong, vips så har du en deilig suppe. Prøv deg fram med forskjellige sammensettninger, krydder og smaker. Her er det bare fantasien som setter en stopper for magien som kan skje i gryta. 

 

Martine's supre fiskesuppe

Jeg ønsket meg en fiskesuppe som hadde en ren, fyldig, kremete smak og komponerte denne slageren som alltid faller i smak hos gjestene. Ikke minst er den utrolig enkel å lage.

 

Dette trenger du til 2 porsjoner:

- 2 terninger fiske buljong.

- 8 dl vann.

- 2 dl melk.

- Valgfri fisk/skalldyr (sist brukte jeg 200g laksefilet, 110g lobnobs og én fiskeburger).

- Grønnsaker etter ønske (sist brukte jeg stangselleri, blomkål, gulrot og brokkoli).

- 1/2 purreløk evt vårløk.

- 1 ss potetmel (rørt ut i den liten skvett kaldt vann).

- 1 ss smør.

- 2 ss hvetemel.

 

Framgangsmåte:

1. Kutt grønnsakene og purreløken i passende store biter. 

2. Lag jevning av hvetemel og smør før du tilsetter vann, melk, buljongterningene og potetmel rørt ut i kaldt vann.

3. Ha grønnsakene og purreløken opp i væsken å la de koke seg møre.

4. Tilsett fisken og kok raskt opp like før servering. Husk at reker ikke skal koke, da blir de seige.

5. Smak til med salt. For meg blir suppen salt nok med buljongterningene.

 




 



Vips så har du en suppe som både barna og bestemor vil elske. 

Håper det smaker <3 

 



 

 

Makeover - Landeveissykkelen så god som ny

 

Min første og eneste landeveissykkel noen sinne har fått seg en total makeover. Det er mer eller mindre to år siden den har blitt brukt, men nå fant jeg ut av det var på tide å koste av støvet og gjøre den fit for fight igjen. Jeg har syklet på tempo/triathlon sykkelen min de siste to årene. Spinning er faktisk den eneste variasjonen jeg har fått fra temposykkel. Derfor tenkte jeg det nå var på tide å finne fram landeveisgliset. 

 

(Slik så sykkelen ut når den var splitter ny. Etter hvert som årene gikk kom det blant annet rosa styretape og dekk på. Men nå var det på tide å pimpe rammen også). 

Jeg var så heldig å få hjelp av Alta Biloppretting AS til å lakkere rammen. Det var selvsagt ingen tvil om hvilken farge rammen skulle være. Lakkereren Haiko Lehmann var uten tvil rette mannen til jobben. Jeg så gjennom fargekartet, fant en passende rosa og føyde til "men gjerne en litt kaldere og litt mer knæsj rosa farge". Jeg kunne ikke vært mer fornøyde med fargen han blandet til meg! 

 


(Haiko og ett stykk smørblid og sykt fornøyd triatlet). 
 

 

Jeg ble tipset om Alta Biloppretting AS når jeg ville pimpe opp sykkelen min, og jeg er veldig glad for at de tok oppdraget. Arbeidet er helt utrolig bra gjort. Man kan vel trygt si at jeg ikke akkurat er en person som sliter med motivasjonen, heller tvert om. Jeg ble ikke akkurat mindre motivert av å ha en så sykt funky fresh "ny" sykkel. Det eneste kjipe med å ha en så "ny" og fresh sykkel er at jeg enda må vente en god stund før jeg får muligheten til å sykle på den. Men nå kan jeg se på den hver dag å bare glede meg enda mer til å være i gang igjen. Man kan jo ikke gjøre annet enn å smile når man ser den, for den har jo bare blitt helt rå! 

 



(Rosa er helt klart den kjappeste fargen! Det er ikke uten grunn at lederne av Giro d'Italia sykler på rosa sykler).

 

En stor takk til Alta Biloppretting AS for fantastisk arbeid og en stor takk til storebror Asgeir som hjalp meg med demontering og montering av sykkelen. Vaskingen og fin justeringene måtte jeg gjøre selv. Men det var bare deilig å få litt kvalitetstid med sykkelen min. Da blir man mer kjent og dreven med innstillingene på sykkelen. Det var hvert fall ingen sak når man kunne stå ute i finværet å suge til seg D-vitamin samtidig.

PS: Ikke glem å ta vare på huden din når du er ute i finværet. Sola er sterk selv om vi bor i verdens nordligste by. Jeg bruker alltid solkrem når jeg er ute. Sjekk gjerne ut SolRX på https://www.solrx.no/ - Paraben - og parfymefri solkrem som er super vannfast og som ikke renner i øynene dine om du svetter, og kanskje viktigst av alt er produktene fri for dyretesting<3 

 


(Bikini: Power Women http://powerwoman.com/)

 

Ser framover og er nå enda mer motivert (hvis det er mulig) til å gro i rekord fart slik at jeg kan dra ut å råne med det nye gliset. I mellomtiden nyter jeg styrketrening, svømming og ekstra tid til familie og venner. 

 






 

Tretthetsbrudd, beinmargsødem og fortykket brusk

 

Så kom dommen! Tirsdags morgen var jeg innom Manuell Terapi i Alta for å møte terapeut Trond Reginiussen. Etter å ha fått svaret på MR bildene mine og undersøkt meg konkluderte han med at det trolig er 1 eller 2 tretthetsbrudd i foten min. Siden smertene har pågått over så lang tid hvor jeg har hatt perioder mer eller mindre uten smerter har bruddet trolig grodd, men gang på gang har jeg startet for tidlig og for hardt og dermed knekt det opp igjen. Digg! Beinmargsødemet i fotrotsknoklene kan tyde på at jeg har hatt en skade der over lengre tid som aldri har fått gro skikkelig, og det kommer derfor væske i beinmargen på det skadede området. I tillegg til dette har jeg væskeansamling oppå stortåbeinet og fortykket leddkapsel rundt stortåa. Det er kanskje ikke så rart da at det har vært perioder hvor det har vært litt vondt å gå normalt.

Man kan vel trygt si at sesongen 2017 ikke står på vent lengre. Det er hjerteskjærende å avlyse alle årets konkurranser som jeg har jobbet så hardt for og gledet meg så enormt masse til. Skal jeg ha en framtid som utøver er dette det eneste riktige å gjøre. Man skal visst ikke kødde med sånn her beinmargsødem. Det sies også at det kan ta utrolig lang tid før en slik skade er skikkelig reparert. Det er derfor nå på høy tid å roe ned og la foten gro skikkelig slik at jeg er klar til 2018.

 

Tusen takk for all omtanken, dere er fantastiske. 

 



 



 

 

Sesongen 2017 på vent

 

Hallo bloggen💗

Vil starte med å si takk for all omtanken og kjærligheten jeg har fått om dagen. Det trengs helt klart når det ser ut som at sesongen 2017 ikke ble helt slik som jeg hadde tenkt og håpet på. Idag fikk jeg svar på MR bildene mine. Jeg har lengre vært plaget med tilbakefall av smerter i ankel, fot og kne. Tre uker etter å ha forlatt Mallorca og behandleren min der - Patric Söderblom, så kom smerten snikende tilbake. På et tidspunkt var det så akutt at jeg var en tur innom legevakten. Da var det på høy tid å få tatt et bilde av venstre benet for å se om det var noe vi hadde gått glipp av. Hos legen fikk jeg både betennelsesdempende krem og tabletter for å døyve smerten og betennelsen. Til tross for at jeg virkelig hater å ta tabletter og heller foretrekker å ha det vondt så måtte jeg denne gangen bite i det sure eplet. Jeg skal ærlig innrømme at det var en befrielse å ikke ha vondt 24/7.

Mens jeg har ventet på svaret fra MR har naprapat Jeanette Sunde bidratt med mindfullness og massasje av de smertefulle områdene. Både for å løse opp spent muskulatur og øke sirkulasjonen og tilhelings prosessen. 

 


(Jeanette fra NaprapatTeamet i action). 
 

Idag ringte jeg til MR avdelingen for å sjekke om svaret hadde kommet, da jeg ikke har tid til å vente muligens enda 1 uke før legen selv ringer. Er det en ting jeg har lært så er det at hvis man vil ha ting til å skje så må man ta tak i det selv. Så hva var dommen? Jo, jeg hadde ødem/væske i beinmargen ved noen av fotrotsknoklene og fortykkelse i leddkapselen rundt stortåa.

Er dette bra eller dårlige nyheter? Helt ærlig så synes jeg bare det er deilig å vite hvorfor det gjør vondt. Da kan jeg lettere og kjappere fikse problemet. Begge skadene kommer nok i hovedsak av overbelastning og/eller feilbelastning. Stikkordet her er altså: Hvile. Men vi får høre hva legen sier når hun forhåpentligvis ringer i løpet av neste uke. Har snart holdt beina mer eller mindre i ro i to uker, og jeg er allerede på bedringens vei. Takk og lov for svømming og styrketrening, slik at man klarer å holde psyken på plass. Ikke minst viktig å holde i gang det man kan, slik at kroppen raskere er på G når man får klarsignal til løping og sykling. 

Idag ankom jeg faktisk Alta-by etter nesten 1/2 år på farten. Følelsen av å være hjemme igjen kan sammenlignes med en liten forelskelse, - utrolig deilig. Nå skal jeg bare være hjemme å bli frisk og fit for fight. Sesongen min står til min store fortvilelse for øyeblikket på vent. Fokuset akkurat nå er kun på å bli helt bra før jeg begynner å banke asfalt igjen. Foreløpig er sesongen på vent, mens jeg skal prøve å gro i rekordfart. Tirsdag har jeg en avtale med den eminente manuell terapeuten Trond Reginiussen. Han har utrettet magi tidligere, så vi får se om han har noen triks på lur denne gangen også. 

 


(Norseman 2016. Første gang, men ikke siste gang!).
 

Jeg vil avslutte innlegget med å sende en ekstra stor takk til naprapater, manuellterapeut, trener, familie, svigerfamilie, kjæreste, venner, bekjente og ukjente som alle bidrar på sin måte med ting som varmer mitt hjerte. Dere er alle sammen gull for meg og settes uendelig mye pris på. 

 

Stay tuned. I'll be back! 

 

 

 


 

TIPS: Slik får du i deg nok frukt og grønt

 

Har du hørt begrepet "5 om dagen"? Helsedirektoratets beryktede anbefaling "5 om dagen" innebærer at man burde få i seg 5 frukt, grønnsaker og/eller bær om dagen. Maks 2 frukter og 3 grønnsaker hvor 1 porsjon tilsvarer 100g. Det vil si at du minimum burde få i deg 500g grønnsaker, frukt og/eller bær i løpet av dagen. 

Selv elsker jeg frukt og grønnsaker. Forholdet mitt til frukt og grønt er på det nivået at en dag uten virker meningsløs. Jepp, jeg er nok litt avhengig. Jeg elsker å gi kroppen min næringsrik mat med masse fiber, nydelige farger og friske smaker. Jeg spiser de like gjerne rå som tilberedt. Men ikke alle mennesker stammer fra gnagere slik som meg, og det er ikke alle som craver gulrøtter og selleri på samme måte som jeg gjør. Mine 5 om dagen blir raskt til både 10 og 15 om dagen. Så hvordan skal du få i deg nok? Kanskje har du en familie du også gjerne vil lære å bli mer glad i plantevekster? 

Gang på gang har jeg fått erfare at folk spiser det som blir satt på bordet. Så i stedet for å finne fram sjokolade eller potetgull til en rolig stund framfor TV'n, eller servere kake til gjestene - hvorfor ikke servere et deilig fat med oppskåret frukt, friske grønnsaker med dip eller kanskje en forfriskende smoothie? Hver gang jeg setter slike alternativ fram på bordet blir det bestandig spist opp og tilbakemeldingene er alltid positive. De fleste liker det og spiser det bare det kommer på bordet, selv om de kanskje i utgangspunktet ikke tror at de vil ha det. 

 


(Deilige grønnsaker med holiday dip. Dippen kan du enkelt lage selv eller ved hjelp av pose. Jeg bruker yoghurt naturell som base).

 

Et annet triks for å få i deg nok grønnsaker i løpet av en dag er å spise litt til hvert måltid. Jeg spiser alltid oppskårede grønnsaker ved siden av frokosten min. Husk at 2 skiver paprika på brødskiven med ost ikke er tilstrekkelig for å regnes som 1 av de kjente 5 om dagen. Prøv deg fram med nye grønnsaker og frukt, kanskje finnes det noen du ikke har smakt på enda? Vær tålmodig, det kan ta tid å venne smaksløkene til nye smaker. Finn dine favoritter å ha på fatet ved siden av frokosten og i matboksen. Gulrøtter er feks enkelt å ta med seg og godt i spise som snacks. Sukkererter smaker også deilig og lett å oppbevare i ryggsekken. Selv har jeg alltid med meg en boks med oppskårede grønnsaker, banan og eple i sekken i tilfelle jeg skulle bli fysen på noe. Et annet tips er å alltid servere middag med en god dose grønnsaker. Her kan du enten servere med en salat, raspe, koke, steike eller bake grønnsakene for variasjon. Grønnsakspuréer smaker også himmelsk og er et godt alternativ å variere med. Supper er lett å lage og ikke minst enkelt og godt med masse grønnsaker. Lager du feks fiskegrateng eller lasagne er det enkelt å lure i noen ekstra grønnsaker uten at det går på bekostning av smaken, feks raspede gulrøtter og/eller squash som ikke vil merkes av verken store eller små. 

Smoothie er et godt alternativ for deg som virkelig sliter med å i det hele tatt få i deg 1 om dagen. Her kan du fylle blenderen med både grønnsaker, bær og frukt og få i deg dagens dose i en servering.

 


(Hjemmelaget jordbær smoothie som mellommåltid. Det er best å lage den selv, så vet du hva du får servert i den).
 

 

Mine tips oppsummert:

- Spis litt grønt til hvert måltid.

- Smoothies er en enkel måte å få i seg masse på én servering.

- Server alltid middag med en god dose grønnsaker - Kuttet, raspet, kokt, bakt eller stekt.

- Varier på typer og tilberedning av grønnsaker, frukt og bær. 

- Minimum 5 om dagen tilsvarer 500g frukt og grønt, hvor maks 200g er frukt. 

- Ha alltid grønnsaker eller frukt tilgjengelig som snacks på farten.

- Server grønnsaker, smoothie eller frukt som snacks til TV-kosen eller besøket. 

 

 



 

 

Sukkersug? Mine ernæringstips uansett aktivitetnivå

 

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg spiser i løpet av en dag, hva man burde spise og hvordan man blir kvitt søtsuget. Derfor har jeg prøvd å lage en liten oversikt over små tips og triks som passer for alle uansett aktivitetsnivå. Mange tenker nok at når man trener 15 - 20 timer i uken kan man spise hva man vil. Jeg vil tørre å påstå at alle kan spise hva de vil uten å legge på seg, så lenge de ikke putter inn mer energi enn de forbruker (dette gjelder ikke de som har problemer med stoffskiftet o.l.). For meg er det viktig å få i meg nok næringsrik mat for å ha en frisk kropp som tåler de påkjenningene jeg utsetter den for, altså optimalisere kostholdet mitt. Jeg forsøker derfor i hverdagen å unngå både sukker og hvetemel så godt det lar seg gjøre. Grunnet at dette er kjappe karbohydrater med veldig lite næringstoffer. I tillegg er både sukker og hvetemel inflammatorisk, det vil si at de kan bidra til betennelser i kroppen. Men husk at ernæring under konkurranse er noe helt annet enn hverdags ernæring som vi skal se litt nærmere på nå. 

Som regel kommer søtsuget fordi man i utgangspunktet bare er sulten. Sukker og kjappe karbohydrater er energi som er lett for kroppen å ta opp, så når man er sliten og sulten vil kroppen automatisk crave dette. Derfor kan det ofte hjelpe å bare spise et måltid med ordentlig mat, for å se om søtsuget går over. Det kan være lurt å spise og drikke jevnt gjennom hele dagen for å holde et stabilt blodsukker slik at man slipper de store svingningene i blodsukkeret som kan føre til dårlige og kjappe matløsninger. Hungeren etter noe søtt er også vanlig å få etter at man har spist feks middag, da man er fysen på noe søtt etterpå. Selv er jeg veldig glad i mat og elsker spesielt smaken av blant annet sjokolade. Men heldigvis er det lett for meg å erstatte sjokolade i hverdagene med en mørkere og sunnere variant. Med en mørk sjokolade med 86% kakao får jeg også dekket hungeren med bare noen få biter, proppfull av antioksidanter. Eller så tar jeg meg en proteinbar som både smaker deilig og hjelper meg å restituere etter trening. Protein gir også en mer mettende følelse enn feks en vanlig sjokolade med mye sukker. Men husk at det er viktig å kose seg en gang i blant også, velg gjerne ut en dag i uken som er godteridag. På den utvalgte dagen hvor man velger å spise godis kan det være lurt å fylle magen opp med nok væske og et skikkelig måltid gjerne bestående av masse grønnsaker og gode kilder til protein før man begir seg ut på sukkerrusen. Da blir man raskere mett av snopet også og unngår overspising. Hvis du er en som ikke kan ha godteri liggende i hus uten at det blir borte, så anbefaler jeg at du ikke handler inn mer snop enn du klarer å spise på selve godteridagen. Det blir vanskeligere å overspise av næringsfattig mat og kjappe karbohydrater når man har fått i seg nok næringsrik mat som grønnsaker og væske på forhånd. Hvis du er vant til å spise snop hver dag kan det være enklere for både hode og kropp å ha en gradvis avvenning av de dårlige vanene. Ikke ta tak i alt på en og samme dag, da kan det bli vanskelig å gjennomføre en varig endring i vanene, og faren for tilbakefall øker. Start med å feks bare drikke nok vann og spis litt mere grønnsaker. 

 

Oppsummert - Tips og triks for en sunnere hverdag og mindre søtsug:

- Drikk nok vann (te er også fint, gjerne en grønn variant).

- Unngå for lang tid mellom hvert måltid.

- Få i deg nok fiber - Det vil hjelpe deg å holde et stabilt blodsukker og gir en god metthetsfølelse.

- Spis litt frukt og grønnsaker til hvert måltid eller som snacks (fiber - og næringsrikt).

- Bytt ut snopet med sunnere alternativ (feks frukt eller sjokolade av en mørkere variant).

- Ikke spis godis på tom mage.

- Benytt deg av gode råvarer som er lite prosessert (metter mer og sikre en større mengde næringsstoffer).

- Unngå store mengder av kunstig søtning i mat og drikke. Dette stimulerer også suget etter noe søtt. 

- Blir søtsuget for stort kan det hjelpe å ta seg en sukkerfri tyggis. 

 


(Matglade Hoaas som en unge i en godteributikk. - Sunn mat trenger ikke være kjedelig mat. Finn de grønnsakene som du liker og ikke være redd for å prøve nye ting).
 

 

Håper dette var til noe hjelp! Lykke til.

 

 

Et lite intervju med KK

Ble ringt opp av KK en ettermiddag nede på Mallorca. Nå kan du lese hele saken som handler om meg og noen andre jenter som liker å flytte grenser. 

Følg linken:

http://www.kk.no/livet/man-m%C3%A5-hjernevaske-seg-selv-litt-%C3%A5-klare-%C3%A5-holde-ut-43790

 



 

My first videoblog

Finally - I've made my first videblog! Hope you'll take a minute (or ten) to check it out. 
Follow me through one week with training and some other fun stuff here on Mallorca. 
 
 

 



 

Train like a pro - Rest like a pro

 

Idag leste jeg noe som var veldig treffende - "Listen to your body when it whispers, so you don't have to hear it scream". Som utøver gjelder det hele tiden å flytte grenser, - presse litt mer, litt hardere, litt lengre. Men dette burde selvsagt gjøres med en god dose fornuft. Av og til kommer lysten i veien for fornuften og ting går litt over styr. Dette viser seg å være et kjent problem for idrettsutøvere, spesielt for de som driver med idretter som foregår over lengre distanser som feks triathlon og utltraløp. I motsetning til folk flest som kanskje sliter med å komme seg i aktivitet, finne motivasjonen og stadig kommer med unnskyldninger for å skippe treningen, så sliter utøvere med det motsatte problemet. Jepp! Vi prøver å finne på unnskyldninger til å bare gjøre litt mer - "1 time til eller fra har vel ikke så mye å si". "Litt vondt her og der har jo alle, det går sikkert over om noen dager"."Hvile? Skal jeg virkelig hvile i TO DAGER etter hverandre?".

Enkel forskning viser at det er ekstremt viktig med hvile når man har en generell høy totalbelastning. Det er jo faktisk når vi hviler at vi blir bedre. Da får kroppen tid til å bygge seg opp enda sterkere. Dette vet nok de fleste utøverene ekstremt godt, men likevel er det så utrolig vanskelig å ta seg fri hvis kroppen er sliten. Man blir jo selvsagt sliten av å trene x-antall timer i løpet av en uke, men det er kunsten å vite når man skal slippe opp å la kroppen bygge seg opp igjen som er viktig. Det er ikke farlig å være sliten noen dager, men det kan være farlig å ikke tørre å hvile når det er nødvendig. Farlig i den forstand at man kan pådra seg skader og/eller bli overtrent, hvor man da blir tvunget til å hvile. 

I mitt tilfelle så har jeg tålt treningen utmerket. Kroppen har kjentes utrolig bra, det gikk bare raskere og raskere for hver dag, musklene ble bare sterkere og sterkere. Jeg var flink til å slappe av og spise godt og riktig mellom øktene. Men selv om musklene, hodet og hjertet var klar og motivert for mer juling så prøvde kroppen å si ifra at ikke alt var som det skulle, men jeg valgte likevel å bare knuse på i stedet for å ta tak i problemet. "Det går nok over snart" tenkte jeg. Etter 1/2 år med smerter til og fra i kne og ankel så smalt det. Det blusset opp en skikkelig betennelse. Hele foten kjentes betent ut. Kneet var fult av væske og jeg hadde vært plaget den siste mnd med at et bein i ankelen stadig glei ut av posisjon. De små smertene som jeg var vant til å ha hadde eksplodert til tårer og søvnløse netter. Betennelsen var seigere enn antatt og jeg har virkelig fått testet tålmodigheten min den sist måneden. Etter 1 uke uten løping, styrke på bein og minimalt med sykkel uten å bli bra måtte vi ta skikkelige tak. En stund var situasjonen så kritisk at jeg vurderte å reise hjem til Alta for å få behandling av manuell terapeuten min Trond Reginiussen og full sjekk av fastlegen min. Men siden jeg hadde veldig lite lyst til å reise fra paradisøya Mallorca var det bare å ta opp telefonen for å finne fram de flinkeste folkene på Mallorca. Det er nok ikke siste gang jeg kommer til å tilbringe vintermånedene på øya, så da kunne man like greit skaffe seg et nettverk med dyktige folk her nede også. Etter å ha hørt meg litt rundt endte jeg opp med naprapaten Patric Söderblom fra "Lucky Bodies & Happy Souls". Han har helt klart gjort seg fortjent til sitt gode rykte som en av Mallorcas beste naprapater. Det er utrolig fasinerende hvor godt han kjenner til kroppen, dens funksjoner og hvordan alt henger sammen. Han har gitt nytt håp til en utålmodig triathlet som er lei av å ha vondt. Etter 1/2 år med løpeturer som ikke har vært lengre enn 5 km ser jeg nå fram til å snart kunne løpe lange smertefrie turer, og igjen kunne sykle uten smerter. 

 

(Patric in action. Fantastisk dyktig med et fantastisk humør. Deilig å være å trygge hender).


Som Patric sa så er idrettsutøvere avhengige av en kropp som hele tiden er 100%, i og med at den skal tåle store belastninger. Det er stor forskjell på en kropp som fungerer helt fint for en vanlig jobb fra 9 - 16 og for en kropp som skal tåle time etter time med juling. En liten låsing i et lite ledd over lengre tid kan føre til at man kompenserer, kanskje uten å tenke over det, og et problem vil føre til flere problem om det ikke blir tatt tak i. 

Hva har jeg lært? Få behandling før det blir vondt. Gå jevnt til en som kan hjelpe deg å holde kroppen 100% fit for fight. Så slipper du å drive med brannslokking, slik som meg. Finn en behandler som vet hva hun/han driver med. Hvis ikke den første du går til kan hjelpe deg, så prøv en annen. Det finnes mange dyktige mennesker der ute. Hør deg litt rundt for å finne den beste der du er. Er du på Mallorca så anbefaler jeg helt klart Patric Söderblom fra "Lucky Bodies & Happy Souls".

 


(Yoga for the restless mind - Mens jeg drømmer om å snart kunne sykle igjen).

Det kjempe kjedelig å være skadet, og kanskje mest frustrerende når plagene ikke blir bedre og man ikke skjønner hva som er galt. Da er det fint å ha dyktige mennesker rundt seg som kan hjelpe. I stedet for å deppe over alt jeg ikke kan gjøre akkurat nå har jeg de siste ukene brukt mye tid på yoga for å roe ned den rastløse kroppen min, ikke minst er det fantastisk trening for kjernemusklene og løsner opp i alle ledd. Jeg har gått turer hver dag for å få sirkulasjon i beina for å lege betennelsen raskere, svømt, trent masse balanse for å styrke ankel og kne og trent styrketrening på overkropp både med høy og lav puls. Det gjelder å se mulighetene i stedet for å fokusere på begrensningene. Snart tenker jeg å prøve meg på litt aquarunning og tenker ellers i nye baner på treningsfronten for å belaste kroppen på en annen måte samtidig som jeg gir den tid til å heale seg selv og kvitte seg med betennelsen. 

Som en vis kvinne en gang sa til meg (aka Kari Flottorp Lingsom) "Train like a pro, rest like a pro". 

 

I'll be back! Smartere og sterkere. 

 



 

 

 

Interview with Racecheck

 

I've got some requests about making my blog posts on english, so this is for you guys struggeling with reading norwegian. 

Check out my interview with racecheck.com (link below) - Yes, it's in english. 

https://www.racecheck.com/news/martine-hoaas-from-norway-how-this-triathlon-rookie-achieved-a-top-10-in-legendary-norseman-after-just-two-years-in-triathlon

 




 

Livet på Mallorca

 

Jepp, du leste riktig - Mallorca! Etter jul rømte jeg fra vinteren i nord og dro med kjæresten til Mallorca. Når han ga meg tilbudet om å bo her nede med han gjennom vintermånedene var svaret veldig enkelt "JA!". For å få muligheten til å gjøre dette jobbet jeg som en helt og sparte penger fram mot jul, i tillegg til at jeg har sponsorer som bidrar slik at jeg skal kunne satse slik som jeg gjør. Sjekk ut sponsorene mine for 2017 på http://martinehoaas.blogg.no/1485604623_sponsorer_2017.html

 


(Første sykkeltur på Mallorca denne vinteren). 


Her nede har vi vårt eget lille toppidretts kollektiv. Kjæresten min Dan Erik Hansen er syklist, i tillegg til at det er forskjellige syklister som stikker innom noen uker i slengen, mens Toni som vi bor hos er personlig trener og tidligere syklist. For tiden har Odd Christian Eiking akkurat forlatt huset for å dra på samling i Frankrike, mens Sindre Skjøstad Lunke er innom for å lager god stemning og gir full gass. Det fine med kollektivet vårt er at man hele tiden lærer av hverandre og samtaler om soner, watt, mat og søvn er helt innafor. En annen fin ting er at det er helt normalt å spise 10 måltider om dagen uten at noen synes det er noe rart. Her nede kan jeg ha 100% fokus på trening, mat og hvile. Jeg føler meg så utrolig heldig som får muligheten til å gjøre dette. 

 


(Siden Toni er PT har vi eget treningsrom i huset. Utrolig deilig å bare kunne gå ned trappa å være i gymmet).
 


(Odd digger også selvsagt Team Hoaas).
 

Av og til hiver jeg meg med gutta krutt på sykkeltur. Disse sykkelturene har helt klart blitt min nye lideskap her nede. Det er ikke til å stikke under en stol at gutta krutt har en watt fra en annen dimensjon. For at jeg skal klare å holde følge (selv på de rolige turene) så må jeg holde god gamp hele veien. Da er det koffein på flaska og ingen regler ang soner og watt. Vil man være med så må man bare bite tenna sammen og holde følge. Etter noen turer med litt (les mye) gamping må jeg selv si at jeg begynner å bli ganske dreven på det. Dette er også de morsomste turene. En av grunnen til dette er fordi jeg slipper å tenke, min eneste oppgave er å holde det hjulet! 

 


(Gutta krutt med apa på tur aka mission gamp). 


(Ingen kjære mor med maskin Hansen i front). 


(Det er ikke bare solskinnsdager på Mallorca. De lokale sier at det er 7 år siden sist det regnet så mye som det gjorde i slutten av januar. Mye vind, regn og til og med noen dager med snø = perfekt trening for Norseman).
 

Nyttårsaften ble feiret i Palma sammen med Eli og Svein-Are fra Vadsø, som også har base på Mallorca denne vinteren. I og med at jeg og Dan bor i Lloret som er midt på øyen er vi så heldig å få komme på besøk til Eli og Svein-Are når vi vil ha noen dager i Palma. Ellers møter vi disse to gjevnlig til både kaffestopp, sykkelturer og generelt bare trivelig selskap. 

 


(På sykkeltur med Eli og Svennis i matchende trøyer).



(Magisk stemning i Palma med julelys og musikk i gatene).

 


(Odin Foldvik Eikeland tok også turen innom Mallorca for å få noen gode økter på asfalten). 
 


(Fordelene med å bo i Lloret som er midt på øya er at det alltid tar rundt 2 timer å kommer seg hjem uansett hvor på øya man er.. Hvis man skulle sykle seg bort).
 

Til sist vil jeg bare tilføye at jeg har en litt åpen konkurranseplan for sesongen. Ironman Haugesund, Norseman og Challenge Mallorca er de eneste konkurransene som er spikret. Jeg håper blant annet på å få gjort en til full distanse i løpet av sesongen, men jeg må ha høsten litt åpen da jeg enda ikke har fått mye mengde på løp på grunn av en liten skade. 

 

Sjekk også gjerne ut bloggen og instagramen til verdens kjekkeste syklist - Dan Erik Hansen:

https://danerikhansen.com/

https://www.instagram.com/danerikhansen/?hl=nb

 

Trenger du en dyktig personlig trener? Sjekk ut Toni på:

http://axestraining.com/

https://www.facebook.com/axestraining/

Eller min trener Lise fra GetRobust:

http://www.getrobust.no/

 



Skal du innom Mallorca å trene i løpet av vinteren? Kanskje vi sees💗

 

 

Sponsorer 2017

 

Triathlon er på ingen måte en billig sport. Det kreves mye reising og utstyr, i tillegg til de kostbare påmeldingsavgiftene til konkurranser. Etter mye hard jobbing både på jobb, skole og trening før jul har jeg fullført en bachelor i idrettsernæring og spart opp litt kapital for sesongen 2017. I tillegg til gull støtte fra familie, kjæreste, kjente, ukjente og sponsorer som hjelper meg fram har jeg fått mulighet til å satse mot 2017 sesongen på en helt annen måte enn tidligere. Nå kan jeg ha 100% fokus på trening samt hvile, mat og restitusjon mellom øktene. Jeg er utrolig takknemlig for at det finnes mennesker som tror på meg og liker det jeg gjør. Dere gjør drømmer mulig.

En stor takk til mine kjære sponsorer:

 


   
 





      

 


 

   

 

 

   

                  


             


               

 


                     

 

 

Legger grunnlaget på Mallorca

 

Fikk du med deg torsdagens utgave av Altaposten? Nå er vi godt i gang med det nye året og jeg kommer snart med en personlig oppdatering på min nye hverdag her nede på Mallorca. I mellomtiden får du en liten smak på hva torsdagens Altaposten hadde å fortelle. 

 





 

 

Oppskrift på litt grovere julebrød og overføring til brystkreftforeningen

 

Hallo bloggen ��

Nå er vi kommet godt inn i desember og det er tid for å begynne med litt juleforberedelsen. Selv om jeg er et sommerbarn så elsker jeg virkelig julen. Det er en tid for masse god mat, baking, glitter, julelys, overraskelser og kvalitetstid med mine favoritt mennesker.

I november kom det totalt inn 1800 kr på fond/kontoen til satsingen min. Hvor jeg hadde bestemt meg for å gi 20% til brystkreftforeningen. Jeg har derfor nå overført 360 kr til brystkreftforeningen. Deilig å kunne gi litt tilbake��

I går kveld bakte jeg julebrød av den litt grovere versjonen. Tradisjonelt julebrød er utrolig godt, men hvorfor ikke lage noe som smaker godt, er litt mer næringsrikt og metter mer? Det blir som regel nok av snop og næringsfattig mat i julen uansett. Her kommer oppskriften på litt grovere julebrød.

 



 

Dette trenger du til 1 stk brød:

260 g speltmel

80 g sammalt rugmel

70 g mandelmel (malte mandler)

100 g havremel (malte havregryn)

1 pk tørrgjær

50 g smør

50 g honning

2 dl melk

1 - 2 ts salt

1 ss kardemomme

40 g rosiner

 

Slik gjør du: 

- Bland sammen alt det tørre.

- Smelt smør, rør inn honningen og melken. Varm opp til rundt 37 grader.

- Ha væsken litt etter litt i det tørre til det er godt blandet til en gjevn deig.

- Sett til heving i ca. 1 time.

- Form til et rundt brød, eller ha deigen i smurt form.

- Etterhev i 15 - 30 min.

- Stekes i ovnen på 200 grader til brødet har fått en brun gylden farge. Ca. 20 - 30 min.

 

Tips: Bruk gjerne det du har i skapet av mel, gryn og nøtter. Men husk at hvetemel og speltmel hjelper heveprosessen. Ønsker du et luftigere brød så tilsett litt eksra speltmel eller hvetemel. Denne oppskriften gir et ganske kompakt brød.

 

Håper alle har hatt en super helg og får en strålende søndag. Husk å spill julemusikk for full spiker. Det er jo trossalt desember. Nyt den mens du kan��

 



 

 

 

Deilig søtpotetsuppe

 

Jeg er utrolig glad i supper. De metter godt og man kan ha oppi akkurat hva man vil. Jeg har fått helt dilla på denne søtpotetsuppen som både smaker nydelig og er kjapp å lage. Perfekt når man har andre ting å gjøre enn å lage mat men likevel ønsker å spise et fullverdig næringsrikt måltid.

Til normale personer skal oppskriften holde til 4 stk. Men når jeg er tilstedet holder denne bare til 2 stk. Så her må du se ann middagsgjestene. Suppen er både gluten og laktosefri. Tar man bort eggene er den i tillegg 100% vegansk. Med andre ord en suppe som passer for de fleste.

 



 

Du trenger:

1 stor søtpotet (ca. 400g)

1/2 boks kokosmelk

1 kinesisk hvitløk

1 løk

2 gulrøtter

1 buljong terning (jeg bruker kylling)

6 dl vann

1 ss eddik

4 - 6 egg

Salt og pepper

Paprikapulver og ingefærpulver (valgfritt)

 

Slik gjør du:

- Kutt opp løk, hvitløk, gulrøtter og søtpotet. Bland sammen med vann og buljong og kok opp under lokk til alle grønnsakene har blitt myke.

- Kjør suppen med stavmikser til den har blitt helt glatt. 

- Tilsett kokosmelk og eddik. Smak til med salt, pepper og evt paprika-og ingefærpulver. 

- Server med kokte egg og evt brød. 

 

Tips: Ønsker du en mer flytende suppe kan du tilsette litt ekstra væske. 

Velbekomme

 







 

 

Movember: 20% av fond inntekten til Brystkreftforeningen

 

Hallo bloggen 💗

 

Jeg er både rørt og forbauset over at jeg i løpet av 1 uke har fått inn 2150 kroner i fondet mitt. Det er helt rått og har gått over all forventning! Hver gang det har tikket inn melding om aktivitet i fondet blir jeg helt rørt. Tenk at noen faktisk synes det jeg driver med er verdt å støtte. Tusen millioner takk til alle som har bidratt. Det betyr utrolig mye for meg.

I og med at dere viser meg så mye kjærlighet, ikke bare i form av penger, men gode ord, omtale og støtte ønsker jeg også å bidra med noe tilbake. Derfor har jeg bestemt meg for å gi 20% av summen som jeg får inn i fondet i løpet av november til Brystkreftforeningen. November eller Movember er ikke minst en måned som brukes til bevisstgjøring av kreft, og kanskje spesielt menn og kreft. Så nå er det på tide å ta en liten tur til legen å få sjekket prostata gutter. Bedre med en gang for mye enn en gang for lite.

Har fått flere tilbakemeldinger om at det er tungvint å overføre penger via fondet, jeg legger derfor ut kontornr mitt, slik at de som ønsker kan vippse eller overføre på en mulig enklere måte. Alle overføringer blir selvsagt notert og tatt med i regnestykket i slutten av måneden. Legg gjerne igjen en liten beskjed hvis du ønsker å benytte deg av overføring/vipps.

Kontonr.: 1202 63 85499

Link til fondet: https://gogetfunding.com/triathlete-martine-hoaas/

 

Ta vare på hverandre 💗

Let's save some boobies and grow a mustache!





 

 

Fond!? Hvem vil vel støtte meg med penger på veien til toppen?

 

 

Idag har jeg faktisk startet et eget fond hvor alle som vil kan støtte meg med alt fra 1 kr til så mye hjertet eller pengboka måtte begjære. Tidligere har jeg tenkt at det bare ville vært dumt å tro at noen vil bidra fra egen lomme for å hjelpe meg til topps. Men etter å ha fått noen førespørsler om akkurat dette så bestemte jeg meg for å svelge stoltheten og opprette et fond. Her kan hvem som helst sette inn akkurat så lite eller mye som de ønsker.

Det er ikke til å stikke under en stol at veien til topps er tung og hard. Dagene består ofte av tidlige morninger og lange dager med trening etterfulgt av jobb og kanskje mer trening. Det er netter hvor jeg ligger våken og prøve å komme på en god plan for å få budsjettet til å gå opp også neste sesong. Det er dager hvor jeg møter veggen å bare må sette meg ned å gråte litt, på grunn av den store totalbelastningen med både mye trening og jobb. Jeg vet at jeg enda har noen år framfor meg med samme hardkjør både på jobb og trening for å komme helt til topps. Det er tungt å trene opp mot 20 timer i uken i tillegg til å jobbe 100%. For meg så går det ikke i lengden. Da må jeg prioritere. Det er et evig dilemma. Treningen som jeg så inderlig elsker og verdsetter gjør meg både kjappere og løfter meg enda litt nærmere der jeg ønsker å være, nemlig i verdenstoppen innenfor triathlon. I teorien har jeg både fysiske og psykiske forutsettninger for å komme meg akkurat dit. Men jeg kommer meg ikke dit hvis ikke økonomien er på plass. Det nytter ikke å være kjapp hvis man ikke har råd til å konkurrere. Et evig dilemma. Men jeg skal dit. Jeg må dit. Hvor god kan jeg egentlig bli? Det tenker jeg å finne ut i løpet av de neste årene. Jeg vet at det vil koste både blod, svette og tårer.

Derfor har jeg valgt å starte et fond. I håp om å gjøre veien til topps litt lettere. Det er viktig å huske på at absolutt ALLE bidrag vil hjelpe. Hvis 10 stykker gir 10 kroner hver, er det plutselig 100 kroner. Så ta en titt da vel. Her er linken til fondet mitt:

https://gogetfunding.com/triathlete-martine-hoaas/

 

For større donasjoner i bytte mot din logo på mitt trenings og konkurransetøy ta kontakt på:

martinehoaas@hotmail.com

 

 

Tusen takk til alle som støtter meg og følger meg i drømmen mot toppen. Kjærligheten dere gir meg betyr mye.

 


 

 

 

Besøk av TVNord under onsdagens FTP-test

Onsdags morgen fikk jeg besøk av TVNord under dagens første økt: FTP-test på sykkel. Utrolig gøy å ha besøk av lokal TV under testing. Fin sak, men litt feil her og der, som vanlig med media. For å rette i noen av feilene som blir sagt underveis:

- Fikk 7. plass under årets NM lang distanse i elite klassen (ikke rangert til 7. beste triathlet i Norge som det blir sagt).

- Etter off season må jeg IGJEN jobbe meg opp til 20 timers uker etter en rolig periode.

 

Her finner du link til hele intervjuet og en ellers svett triathlet:

http://www.altaposten.no/video/article13632835.ece

 



 

 

 

Fiber - og næringsrike havrekjeks på 1-2-3

 

Denne søndagskvelden brukte jeg til å lage noen deilige, næringsrike og superkjappe kjeks. Hvis man er fysen på noe godt kan det like greit være noe som er proppet full av fiber og næring.

 



 

Dette trenger du:

40 g mørk- eller kokesjokolade

60 g havremel (malte havregryn)

50 g mandelmel (malte mandler)

40 g fiberfin (evt mer mandler eller gryn)

80 g smør (saltet)

40 g honning

1 ts bakepulver

 


 

Slik gjør du:

- Smelt smør og bland inn honningen. Bland så inn resten av ingrediensene. Hakk sjokoladen og rør den inn i blandingen.

- Rull blandingen i 7 små boller. Legg på bakepapir og press bollene forsiktig ned. 

- Sette i ovene på 180 grader i 15 - 17 min.

 

Nytes med god samvittighet <3

 

 

 

Kjære sponsorer: Takk for 2016 - Jakten på 2017

 

2016 har vært en helt fantastisk sesong for meg. Jeg vil starte med å sende en stor takk til mine kjære sponsorer som har hatt troen på en sta liten Finnmarking med store drømmer. Det har betydd utrolig masse for meg og satsingen min. Uten dere hadde jeg ikke hatt mulighet til å gjennomføre alle konkurransene, hatt råd til alle reisene og utstyret.

 

Tusen millioner takk FullRulle, Frikant, Statnett, Byggmakker Østlyngen, Bossekop Tannklinikk, Eltele, Eirik Hoaas AS, Kontor og Grafisk, Foher Multisport, SolRX og GripGrab.

 

Videre vil jeg sende en stor takk til alle som har fulgt meg og har kommet med bidrag på reisen, både venner, familie, kjæresten, kjente og ukjente. Støtten deres har betydd utrolig masse for meg og bidratt mer enn dere aner. Tusen takk til Trond Reginiussen som lapper meg sammen når det trengs. Takk til GetRobust og treneren min Lise som er minst like gira som meg når jeg finner på nye sprell, men som også holder meg i tøylene når jeg blir for ivrig.

Jeg er evig takknemlig, dette hadde ikke gått uten alle sine bidrag.

 

Processed with Snapseed.
 

Jeg ser allerede fram til sesongen 2017. Jeg har et drøm om å klare å kvalifisere meg til Ironman verdens mesterskap på Hawaii i løpet av noen år. Men for at jeg skal kunne fortsette å utvikle meg som utøver er jeg avhengig av å få sponsorer for neste sesong. Kunne du tenke deg å være en del av Team Hoaas for sesongen 2017? Eller vet du om noen som kanskje kunne tenke seg det?

 

Her er mine tidligere resultater og plan for sesongen 2017:

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                 10. plass (age group)

Ironman Haugesund 2014:            12. plass (age group)

Trollveggen tri 2014:                     15. plass (age group)

Ironman Århus 2015:                      3. plass (age group)

 

Konkurranser 2016:

Viking Challenge                                                                8. plass (elite)

Ironman Haugesund 70,3                                                  2. plass (age group)

Norwegian championship in long distance triathlon          7. plass (elite)

Norseman                                    9. plass (alle damer) - 69. plass (overall)

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast                                  64. plass (age group)

 

Konkurranseplan 2017:

Ironman Lanzarote 140.6         20. Mai

Viking Challenge                      18. juni

Ironman Haugesund 70,3          1. Juli

Norseman                                  5. aug.

Ironman Mallorca 140.6           24. sept.

 

Håper på å høre fra deg!

Kontakt: martinehoaas@hotmail.com

 



 

Race report: VM Ironman 70.3 Sunshine Coast

Vannet er målt til 20,5 grader søndags morgen. Med så varme forhold er våtdrakt valgfritt. Jeg velger å svømme med drakt siden det er det jeg har trent på. Himmelen er skyfri og sola varmer godt. Våtdrakten blir så steikende heit at jeg er nødt til å plaske litt i sjøen før vi får beskjed om å svømme fram til startlinjen. Vi er det siste gruppen som starter ut. Bølgene spruter lett inn mot land, starten går!


(Smør blid før start og klar til å komme i gang, som vanlig).

Jeg finner raskt flyten på svømmingen og glemmer helt å se etter hai. Bare minutter etter startskuddet holder sporingsbrikken min på å løsne fra foten. Jeg må stoppe opp noen sekunder for å feste den på nytt. Bare på de få sekundene svømmer det en flokk forbi meg. "Heller det enn å måtte stoppe på land for å få fikset en helt ny brikke" tenker jeg og finner kjapt tilbake til flyten. Det kjennes ut som at jeg glir godt i vannet. Jeg plasker forbi noen med en annen farge på badehetten, de har startet i puljene før oss og tenker derfor at jeg kanskje svømmer bra. Det er en håpløs oppgave å få full oversikt over de andre baderne ute i vannet. Når jeg kommer til land ser jeg at jeg har brukt lengre tid enn planlagt. Jeg omstiller meg raskt å prøver å være effektiv i skiftesonen (T1). Det er et lite stykke å løpe fra stranden opp til T1. Hele kroppen min fylles opp med syre mens jeg løper opp, jeg kaster etter pusten og river av meg våtdrakten.

(Hadde øvd inn noen kjappe ninja moves for T1).

Etter bare noen små minutter på sykkel kommer det noen korte klatringer. Pulsen flakser i været og jeg blir tatt igjen i oppoverbakkene. Jeg prøver å konsentrere meg om å roe ned reka for å få pusten tilbake, men sliter litt med å holde hodet kaldt og kjøre mitt eget løp.


(Opp å jobbe når det kommer atter en liten bakke på sykkeltraseen).

Endelig kommer vi ut på motorveien. Jeg har fin frekvens på pedalene og god fart på hjulene. Beina kjennes veldig bra ut til tross for at pulsen er litt høy. Jeg velger å holde tempoet i håp om at det skal holde. "Kjør hardt. Du tåler det!" hadde bror sagt til meg like før start. I dag er dagen til å sjanse. Jeg kjenner meg sterk.

Jeg titter ned på klokka jevnlig for å passe på at jeg fyller på med nok energi per time. Henter inn rygg etter rygg samtidig som selvtillitten vokser. Det er ingen som sykler forbi meg. Det er spektakulært og for en gangs skyld ikke bli syklet forbi av så mange. Det har selvsagt noe å si at vi var den siste gruppen som startet ut, men jeg prøver å nyte øyeblikket her og nå og setter pris på de små gevinstene gjennom hele løpet. Jeg tar igjen både eldre kvinner og menn som har startet i puljene før meg. Jeg smiler til alle som heier på oss mens jeg leker meg videre. Etter 1 time på sykkelen kjenner jeg at jeg begynner å bli veldig sliten. Jeg presser i meg en koffein gel for å klare å holde trykket oppe.

Etter mange krappe vendinger, et tempo som ikke ville vært forsvarlig selv på en rolig langtur og en ivrig motvind tar endelig motorveien slutt. Jeg vet at framfor meg har jeg en tilsynelatende uskyldig bakke med tosifret stigningstall. Her kommer syra til å tyte ut av både nese og ører, for at jeg i det hele tatt skal komme meg framover. I bakken sykler jeg forbi flere som har valgt å gå av sykkelen og trille opp. Endelig kommer jeg til toppen. Kroppen er så stiv av syre at situasjonen kan meldes som lettere kritisk. Jeg blir nødt til å ta det rolig for å oppnå en akseptabel pustefrekvens. Når pulsen har roet seg er det på tide å gire opp igjen og hente inn flere rygger. Jeg ser på klokka og har brukt lengre tid enn planlagt, også på sykkel. Jeg er på ingen måte overrasket da løypen er veldig krevende og slettes ikke like flat som løypeprofilen tilsier. Jeg har slitt hele løypa med å holde et godt tempo på en akseptabel puls. Jeg innser at det kommer til å bli vanskelig å sette noen personlige rekorder på dagens løype.

Det er noen få kilometer igjen til T2. Sult som normalt er en fraværende følelse under konkurranse har nå meldt sin ankomst. Musklene er helt tomme for energi. Jeg har spist maks av det kroppen er i stand til å ta opp av karbohydrater. Jeg innser at jeg har kjørt for hardt og er spent på hvordan løpingen kommer til å gå.

Ut på løp har jeg syre flagrende ut av ørene og sliter med å holde et godt tempo. Jeg bestemmer meg for å holde en akseptabel fart i håp om at beina skal komme seg etter hvert. Jeg fortsetter å fylle godt på med vann og energi for å grave fram litt overskudd. Sola steiker og svetten siler. Det står folk rundt i løypa med vannslanger for å kjøle ned deltakerne, og kanskje aller mest noen overopphetede finnmarkinger som har reist jorda rundt for å være med på VM. Jeg har helt i meg 1 liter mer væske enn jeg normalt pleier under sykkeldelen, enda må jeg ikke tisse, og det til tross for at jeg har tidenes minste blære. Det er tydelig at kroppen er preget av forholdene.


(Varm syrefest på gang).

7 km ut i løpeetappen har skrotten enda ikke vist noen tegn til forbedring. Jeg fokuserer på å komme meg framover. Med sko som kjennes ut som de er laget av bly, krever konkurransen i dag sin kvinne. Hodet har så veldig lyst, men beina er så altfor tunge. Jeg tenker at jeg skal trykke på de siste 10 km. Men beina og hodet er helt tomt. Løping er som regel min sterkeste gren, men i dag kjennes det ut som at de fleste tar meg igjen. Frøken "lett på tå" har takket for seg og gitt plass til frøken "vil ikke", som har mer enn nok med å holde sone 1 fart.

Siste 6 km mot mål hører jeg noen som kommer pustende og pesende bak meg. To damer i fint driv løper forbi. Jeg bestemmer meg for å prøve å holde følge med dem så lenge jeg klarer inn mot mål. De holder for meg et rolig sone 2 tempo, som jeg normalt fint holder på en litt hardere langtur. ?Det burde gå de siste kilometrene? tenker jeg mens jeg krangler beina framover. Det er ikke til å stikke under en stol at det motiverer meg veldig at de holder på å puste lungene sine ut mens de løper. Pusten min er ikke sliten og pulsen er ikke høy. Det er de tunge skoene mine som er problemet i dag.

Ingen av oss sier et ord mens vi jobber sammen som et team mot mål. Vi bytter på å ligge framme å dra for å holde tempoet oppe. Det er 2 km igjen til mål. En av damene klarer ikke lengre holde følge, stønningen hennes forsvinner sakte men sikkert bak oss. Den andre begynner å dra ifra. Jeg bestemmer meg for å holde ryggen hennes fram til mål for så å forsøke å sette inn et siste nådestøt for å hente henne inn.

100 meter før mål setter jeg opp tempoet. Det begynner å krible i hele kroppen av syre. Jeg har to damer framfor meg som jeg sprinter det jeg klarer forbi. Jeg henter inn den siste dama kun meter før mållinjen. ?To plasser høyere på overall listen om ikke annet? tenker jeg.


(Siste krampetak og flatterende pain face inn mot mål).

Halsen knyter seg sammen mens jeg hiver etter luft. Når pulsen har roet seg får jeg øye på mamma. Hun tar rundt meg og jeg begynner å gråte. En blanding av skuffelse og utmattelse tar over kroppen min. På samme tid er jeg lettet over å ha fullført etter x-antall timer med en tung, både fysisk og psykisk kamp. Det var deilig å tørre å presse litt hardere enn vanlig. Kjenne hvordan det var å møte veggen under konkurranse, slik at jeg kan unngå det ved en senere anledning.

Under VM ble jeg kjent med kroppen min og dens begrensninger på en helt ny måte. Man vet ikke hvor hardt man kan presse før man har vært over grensen. Dette var ikke en av mine beste konkurranser. Det ble ingen pers, men jeg sitter igjen med utrolig mye lærdom og erfaringer som vil gjøre meg enda sterkere i 2017. Ikke minst er jeg nå enda mer sulten for neste års sesong.

Tusen hjertelig takk til treneren min som passer på meg, mamma som stilte som tidenes support og brøler i løypa, familie, venner og alle som har fulgt med og ønsket meg lykke til. En stor takk til mine sponsorer FullRulle, Eltele, Frikant, Byggmakker Østlyngen, Bossekop Tannklinikk, Eirik Hoaas AS, Kontor og Grafisk, Statnett og SolRX som har hatt troa på meg og støttet meg ut denne sesongen. Nå er det på tide å la kroppen hvile og bygge seg helt opp igjen, slik at den er klar for enda mer juling og en ny sesong.


(Feirer seongen med en is eller tre. Nå er off season i gang).

 

 

 

Forberedelser til VM i Ironman 70.3

Heia bloggen!

I år arrangeres VM i Ironman 70.3 i Australia. For dere som ikke har fått det med dere, så er jeg en av de heldige som har kvalifisert meg til denne store begivenheten.


(Viktige ting å ha med seg når man reiser til andre siden av jorden for å konkurrere).

For 1 liten uke siden ankom jeg og mamsen Mooloolaba beach i Australia, hvor konkurransen finner sted. Jeg hadde forberedt meg på at det skulle være fint her, men dette tar kaka. Jeg skjønte med en gang at jeg var kommet til paradis da jeg oppdaget en egen Ben&Jerry´s sjappe rett utenfor inngangen til hotellet vårt. Alt her er strøkent. Gatene er rene, det er sykkelveier nesten overalt, masse spennende dyr både på menyen og i naturen, matbutikkene bugner av økologiske produkter både til innvendig og utvendig bruk. Ikke minst er det toalett og drikkestasjoner langs hele promenaden som passer perfekt for en tørst triathlet med liten blære.


(Du vet du er nordmann når det eneste som går gjennom hodet ditt på første open water svøm i Australia er: Hai hai hai).

Jeg er utrolig glad for at vi kom ned i god tid før konkurransen (ca. 2 uker). Først etter 1 uke her, begynner endelig døgnrytmen å sitte. Det er jo tross alt 8 timer i forskjell fra Norge. En annen ting er at på de varmeste dagene hvor det har vært 25 grader har det ikke bare vært plankekjøring å trene for en kaldblodig Finnmarking. De lokale sier enda at det bare kommer til å bli varmere og varmere fram mot konkurransen. Nå gjør jeg alt jeg kan i håp om å klare å venne meg til varmen i tide.


(Prøver å lærer meg å tåle varmen ved å løpe når det er varmest på dagen. Litt av en overgang fra kalde Norseman).

Jeg har allerede vært å testet svømmeløypa og deler av løpe- og sykkelløypa. Til å være en flat sykkelløype er jeg overrasket over hvor kuppert den faktisk er. Men sammenlignet med Norseman er den veldig, veldig flat. Er ekstra gøy å være i byen nå når den har begynt å fylles opp med flere gale triathleter. Alle suser rundt på temposykler og løper rundt med kompresjonsstrømper. Stemningen er til å ta og føle på. Jeg gleder meg masse til konkurransen og begynner å kjenne meg mer og mer klar for hver dag som går.


(Takk til den lokale nordmannen Kjell-Arne som guidet meg gjennom deler av Ironman løypa. Jeg fant forresten ut når jeg var å syklet på egenhånd at det ikke lov til å sykle på motoveien her i Australia).

Verdensmesteskapet finner sted søndag 4. september. Starten går kl 08:15, altså kl 00:15 i norsk tid. Så hvis det er noen som har problemer med å få sove natt til søndag så er dere hjertelig velkommen til å følge med på løpet. Jeg kommer til å poste link her når den er tilgjengelig.

Ellers koser mamsen og lillekrutt seg på tur down under. Fint å ha med seg tidenes support og supermams på tur. Men nå er det på tide med litt mer Ben&Jerry's.


(Mamsen og lillekrutt).

Isklem fra down under. Snakkes!



 

 

En drøm blir virkelighet - Min fulldistanse debut, NORSEMAN 2016


(Innsjekking og henting av startnummer dagen før).

Etter 3,5 timer med god dyp søvn bråvåkner jeg med en puls godt oppe i sone 1. Nå skjer det! Ventetiden er snart over. Til tross for et relativt høyt spenningsnivå er det aldri noe problem å spise, frokosten går ned på 1-2-3. Nå vil jeg bare komme i gang.


(Smørblid til frokost kl. 02:00)

Klokken er 04:00 og fergen legger fra kai. Jeg får spist en siste bar før start, men nå er det verre å få ned maten. "Hold på brillan" hadde bror sagt til meg før start. I det beina mine letter fra ferga legger jeg hånda over pannen for å holde på både badehetten og brillene. For en finnmarking er det gode vannforhold. Temperaturen på 13-16 grader kjennes behagelig og vannet er i lett bevegelse. Det er strøm utover, de fleste bruker derfor lengre tid enn anntatt på å komme seg til land. Jeg ser på klokken mens jeg løper inn i T1. "Jeg har brukt lang tid" tenker jeg, uviten om at jeg har svømt relativt bra, forholdene tatt i betraktning. 15. dame ut av vannet. Jeg er god og varm etter badingen, men vet at jeg har kaldt vær i vente. Både ulltrøye, hansker, jakke og refleksvest tas på før jeg hopper på sykkelen.


 (Support får også god trim. Bror hadde selv løpt en marathon totalt i løpet av dagen som support. Tåken ligger lavt og temperaturen er nede i rundt 5 grader).

Jeg gleder meg til første klatringen på sykkel. Nå er vi i gang! Jeg konsentrer meg om å holde mitt tempo, ikke la meg rive med av de som sykler kjappere. Jeg vet at jeg skal holde på lenge, kjører jeg for hardt nå kan det få konsekvenser for resten av løpet.

Første klatringen opp til Dyranut blir unnagjort 5 minutter kjappere enn anntatt. Jeg er fornøyd. Nå skal jeg bare cruise over Hardangervidda i god medvind, tror jeg. Regnet begynner å hølje ned. Jeg er sikker på at det bare er et skyll som kommer, og takker nei til regnjakken supporten tilbyr meg. Etter noen mil i regn skjønner jeg at det ikke kommer til å gi seg. Jeg er gjennomvåt, tåka ligger lavt og de åtte gradene blir plutselig veldig veldig kalde. Regnjakken og pannebånd blir tatt på. Men det hjelper lite når jeg allerede er kald inn til beinet. Nedoverbakkene er en kamp på grunn av de effektive kuldegradene. Leppa begynner å skjelve og jeg kan ikke ligge i tempobøyla, på grunn av at kroppen er så kald at den har ukontrolerte rykninger. Jeg hadde gitt mye for en varm dusj og noe varmt å drikke akkurat nå. Jeg har ikke mer klær å kle på meg. Support teamet mitt skjønner at dette må gjøres noe med. De hadde stoppet for å fylle varmt vann på flaskene, for å varme meg opp fra innsiden. Varm sportsdrikke går ned, det hjelper en liten stund, før en ny nedoverbakke kommer. Jeg er kvalm av kulden og matlysten er dårlig. Men presser likevel i meg alt jeg får servert. Jeg vet at jeg er avhengig av å få i meg nok for å klare å holde intensiteten oppe.


(Mestringsfølelsen er enorm etter å ha kommet seg gjennom drøye syv timer med tøffe forhold).

"Vil du ha plassering?" spør bror. "Nei" svarer jeg. Jeg er så kald at jeg har nok med å konsentrere meg om å få beina rundt. Hvordan jeg ligger ann i konkurransen vil ikke gjøre at jeg klarer å holde et høyre tempo under disse forholdene. Jeg bruker mye energi på å fryse. Jeg gleder meg til hver oppoverbakke i håp om å klare å finne litt varme. Aaah.. Det siler deilig varme nedover lårene mine. Skjønner ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på dette før, jeg som kan tisse på komando. Noen sekunder med varme nytes til det fulleste før kulda igjen inntreffer. Regnet gir seg ikke før jeg er noen kilometer unna T2.

Bror er klar og T2 går som en drøm. Jeg er så kald at jeg velger å starte løpingen med alle klærne på for å få varmen i meg. Bror hjelper meg å knyte skoene da hendene er så frosne at de ikke vil fungere. Jeg har god fart ut av T2. Tar rygg etter rygg. Men de fleste er menn. Jeg prøver å se etter damerygger jeg kan jakte for å klatre på resultatlisten, men det er ikke mange å se. Etter 15 km begynner det å bli tungt. På grunn av en plantar faciitt har jeg ikke fått like mye mengde som ønskelig på løp i forkant av Norseman, dette merker jeg nå. Musklaturen min klarer ikke å holde oppe tempoet selv om pulsen og følelsen er bra. Jeg gleder meg til å starte på zoombie hill for å få en annen type belastning.

(Når kroppen er sliten drar hodet og hjertet meg framover).

Zoombie hill er like framfor meg. Jeg ser ingen som løper lengre, alle har begynt å gå. Jeg er spent på hvordan det kommer til å kjennes når stigningen begynner. Kroppen kjennes bra og jeg fortsetter derfor å løpe også oppover. Fortsetter å hente inn rygger.

Jeg har nesten lagt bak meg hele zoombie hill, fortsatt løpende. Nå kommer slettene hvor jeg håper på å holde et høyere tempo. I det veien blir flat skriker venstre kne "STOPP". Jeg prøver å veksle litt mellom å gå og løpe i håp om at knesmerten skal gi seg. Jeg blir nødt til å gå på den siste sletten før vi begynner på den avsluttende klatringen opp mot Gaustatoppen. Det er tungt å se at noen løper forbi meg på flaten. Det er som om noen stikker to kniver inn på hver side kneet, det vil ikke la seg presse lengre. Knærne har fått lide under syv kalde timer på sykkelen. Men jeg vet at jeg skal opp til toppen!

En koffeingel har gått ned. Sammen med pappa og bror er jeg klar for å starte på siste klatring opp til Gaustatoppen. Koffeinet og sulten på å ta enda noen plasser slår inn. Bror går framfor meg for å pace meg opp og velge ut den kjappeste ruten, da jeg verken har god rettningssans eller er helt pålitelig etter x-antall timer med blodslit. Jeg vet ikke hvor det kommer fra men kne smerten har mer eller mindre gitt seg og kroppen er klar til å knuse på igjen. "Tempo tempo" roper jeg fram til bror. Han begynner å løpe med meg hakk i hæl. "Gel" roper bror. 1 gel går ned. "Cola" sier han mens han gir meg en flaske. Noen slurker cola inntas. Det er ingen som tar oss igjen. Vi jakter rygg etter rygg. Selv etter nesten 14 timer med hard jobbing er jeg like motivert til å ta ryggene. Beina føles overraskenede bra. Oppover er jeg i mitt ess. Jeg har enda ingen aning om plasseringen min men er fortvilet over at det er så få damer framfor meg. "Det er dårlig med damer her" sier jeg litt fortvilet. "Det er fordi det ikke er så mange damer framfor deg det" sier bror. "Tuller du? Er det sant? Vet du hvilken plassering jeg har?" - "Du ligger vel rundt topp ti" svarer bror. Jeg hadde en drøm om å fullføre Norseman. På en god dag hadde jeg håp om å klare topp ti. Til tross for noen tunge timer med en gjennom kald kropp kan jeg fortsatt klare topp ti. Jeg kjemper for å ikke begynne å gråte av glede, men vi er ikke ferdig enda. Vi holder et så godt driv opp at jeg hører pappa puster og peser bak meg, som er en mann i over gjennomsnittet god form. Det er overraskende tilfredsstillende å høre at også han er sliten.


(Siste klatring før målgang).

Der er den. Toppen. Målstreken. Det er bare noen få trappetrinn igjen. Jeg graver fram det siste lille jeg har igjen av energi å løper opp de siste trinnene over målstreken. Jeg klarte det. 3800 meter svømming, de kaldeste 18 milene på sykkelen jeg noen gang har opplevd, min første marathon og 5000 høydemeter hadde jeg lagt bak meg. Tårene kommer. Tårer av glede. Jeg klarte ikke bare å komme meg til toppen. Jeg fikk en 9. plass i dameklassen og nummer 69 overall. Selv om jeg var utrolig sliten og lykkelig når jeg kom opp, var det eneste jeg tenkte på at jeg nesten ikke kunne vente med å få gjøre denne konkurransen på nytt.

(Målgang på Gaustatoppen. En ubeskrivelig og magisk følelse).

Tusen hjertelig takk til treneren min, alle som heiet oss fram, til alle mine sponsorer, venner, familie og andre som har bidratt til å gjøre dette eventyret mulig. En stor takk til mamma, pappa og bror som stilte som tidenes support team. Takk til Intersport og alle som stemte meg fram slik at jeg fikk startplass under årets Norseman. Uten dere hadde ikke dette vært mulig!


(Lykketårer og seiersrop).

Håper vi sees til neste år Norseman.


(En stor takk til mine kjære sponsorer: FullRulle, Byggmakker Østlyngen, Statnett, Eirik Hoaas AS, Bossekop Tannklinikk, Frikant, Kontor og Grafisk, Eltele og SolRX).

 

Race report Ironman Haugesund 70.3

I år ble NM i langdistanse triathlon tildelt Ironman Haugesund 70.3. Etter å ha trent triathlon målrettet i tre år med et lite opphold i fjor grunnet jernmangel, føles kroppen bedre og kjappere nå en noen gang tidligere. Føler meg utrolig heldig, som bare etter tre år innenfor sporten, - ble plukket ut av Norges Triathlonforbund til å få starte sammen med eliten under årets NM. Jeg hadde gledet meg masse til årets første konkurranse. Jeg skulle ikke bare få testet hvordan formen var for sesongen, men jeg skulle også konkurrere mot landets beste triathleter.

Fredag morgen er bilen pakket og klar. Sammen med kjæresten og storebror Kristian starter vi på roadtrip i retning Haugesund. Det er god stemning i bilen og vi møter på en rekke andre biler med sykler på taket. Endelig er sesongen snart i gang for meg også. Det er så nært at jeg nesten kan ta og føle på det.


(Ute å karber opp før konkurransedagen. Fint å ha kjæresten med som super support.)

Endelig er dagen her. Søndag morgen eller natt om du vil - klokken ringer 05:00. Jeg har drømt hele natten om konkurransen og er veldig klar til å komme i gang. Før start skal dekkene pumpes, sykkel og løpeposene sjekkes, et siste dobesøk, våtdrakten skal på og det skal varmes litt opp. Der er derfor lurt å være på plass ca. 1 time før start, slik at man har god tid til å forberede seg. Etter dobesøket gikk jeg for å sjekke sykkel og løpeposene mine som leveres dagen før. Til min forskrekkelse er sykkelposen min vekk. Jeg huker tak i en av de frivillige som jobber på arrangementet. Hun hjelper meg å lete og konkluderer med det samme som meg: Posen er vekk! En rekke tanker fyker gjennom hodet mitt. Jeg er avhengig av sykkelsko og hjelm for å kunne fullføre dagens konkurranse. Er det virkelig slik årets første konkurranse skal gå for meg? Kun svøm? I full panikk løper jeg for å finne bror som selv holder på å gjøre seg klar til start. "Sykkelposen min er borte" roper jeg til han med skjelven og frustrert stemme. Bror som vet hvor mye jeg har gledet meg til dette skjønner med en gang at dette må fikses! Han spurter bort til T1 (første skiftesone). I det vi ankommer har en av de frivillige under Haugesund funnet posen min. "Her er den" sier hun mens hun overrekker den til meg. Den følelsen hun ga meg i det øyeblikket er helt ubeskrivelig deilig. I ekstase kaster jeg meg rundt halsen hennes med tårer i øyene og får nesten ikke takket henne nok. Dagen var reddet. Nå kunne jeg begynne å forberede meg til start.

Det er overskyet og meldt en del vind, regn og litt sol i løpet av dagen. Temperaturen er på rundt 8 grader og vannet målt til 15 grader. Svømmen hadde derfor blitt kuttet ned. Den skulle være kuttet til 1500m, men det viste seg at de fleste hadde svømt rundt 1700m. Så da ble det nesten en hel 70.3 likevel. Jeg vet at så lenge jeg ikke blir kald så har været lite å si for meg. Jeg er jo tross alt fra Finnmark og godt vant med å trene under alle slags forhold.

Klokka 08:05 går elitestarten for damene. Der står jeg sammen med blant annet olympisk mester Nicola Spirig og fjorårets Norseman vinner Kristin Lie. Det er nesten som om en drøm går i oppfyllelse bare ved å få lov til å starte sammen med disse maskineriene. Selv ble jeg litt starstrucked når Kristin Lie sa hei til meg under frokosten.


(Elitestarten for damene kl 08:05.)
 

Startskuddet gikk! Sammenlignet med elitedamene er jeg ingen sterk svømmer. Jeg var derfor forberedt på å blir knust på svømmen, i den forstand at jeg kom til å være en av de som kom sist opp av vannet. I ettertid når jeg ser på resultatlisten viste deg seg at jeg verken var av de kjappeste eller treigeste under badingen.

T1 står for tur. Jeg løper det jeg klarer for å finne sykkelposen min. I det jeg kommer inn i skifteteltet har jeg enda ikke begynt å kle av meg våtdrakten. Jeg var altfor opptatt av å løpe raskt opp å forsikre meg om at posen min enda var der. Jeg blir litt irritert på meg selv for ikke å ha hodet med meg. Men det preller raskt av når jeg begynner å fokusere på arbeidsoppgavene igjen. Mange løper ut av skiftesonen i kun trisuite. ?Følg din plan? sier jeg til meg selv mens jeg kler på meg både ulltrøye og jakke. Det var lurt, selv om jeg brukte noen minutter ekstra på å kle på meg. Etter løpet hørte jeg om flere som måtte bryte underveis på grunn av de kalde forholdene. Selv hadde jeg det som plommen i egget både i vind og regn.

Sykkel har aldri vært min sterke side. Men i år hadde jeg trent mer sykkel enn noen gang tidligere. Det lønnet seg! Bror har alltid pleid å knuse meg på sykkel. Han hadde startet 15 min etter meg og jeg ventet spent på at han skulle sykle forbi. Jeg skulle gjøre det jeg klarte for å holde han bak så lenge som mulig. Selv om jeg ble forbisyklet av en rekke utøvere hadde jeg likevel et godt tempo på sykkel. Bedre enn jeg noen gang har hatt tidligere. Jeg anser ikke meg selv som den råeste i utforkjøringene, men pga de glatte våte veien kviet mange seg i nedoverbakkene. Jeg valgte å stole på meg selv og utstyret å ga på det jeg klarte også nedover. Til tross for min lette vekt var det gøy å kunne ta folk igjen også nedover. Jeg er som regel litt treigstartet og er i mitt ess et par timer ut i konkurransene. Siste milene av sykkelløypa var det min tur til å begynne å jakte rygger. I det jeg sykler inn mot T2 har jeg enda ikke sett snurten av bror.

TISSEPAUSE! Puh.. Like deilig hver gang. Ett minutt ekstra fyker av gårde i skiftesonen for å tømme blære. Jeg gleder meg alltid til å starte på løp. Hvis alt stemmer så skal jeg bare cruise av gårde. I det jeg løper ut av T2 hører jeg de roper opp navnet til bror på høytaleren etterfulgt av mitt. Han har løpt ut av T2 like før meg. Jeg ser ryggen hans 50 m framfor meg. Det er motivasjon nok i seg selv til å øke tempoet litt. På grunn av en litt kranglete fot har jeg ikke fått løpt like mye som jeg ønsket før sesongen, men føler likevel at løping er disiplinen jeg er desidert sterkest i.

I løpet av den først kilometeren  henter jeg inn ryggen til bror. Vi løper side om side en liten stund før vi de neste kilometerene begynner å jakte hverandre. Vi bytter på å ligge framme å holde tempoet oppe. Etter 5 km begynner han å dra ifra. Jeg klarer ikke å holde tempoet hans. Jeg kjenner allerede at jeg er sliten i leggene. Tanker som "Det er vondt. Jeg er sliten. Han drar ifra." - begynner å grave meg ned. Det er på tide med en liten peptalk med meg selv "Du skal ikke slippe den ryggen Martine! HOLD DEN RYGGEN. Det er bare akkurat nå det er vondt. Du tåler å ha det vondt". Jeg begynner å sette opp farten og prøver å holde et jevnt tempo, samtidig som jeg passer på at avstanden til ryggen hans ikke blir større.


(Team Hoaas on the go. Gøy å få konkurrere side om side sammen med bror.)

Første halvdel av løpeetappen velger jeg å kjøre hardt men kontrolert. Holde en fart jeg vet jeg klarer å holde. De siste 10 km går jeg all in for å tømme det siste lille jeg har igjen av krutt. Jeg holder fortsatt ryggen til bror, men nå er det på tide å hente den inn. Jeg veier mindre enn han og vet at jeg løper lettere oppover. Jeg holder siden hans noen minutter før det kommer en liten stigning som jeg bestemmer meg for å sette inn støttet for å prøve å riste han av. Jeg drar ifra sakte men sikkert. De siste 5 km er tunge. Leggene er helt utmattet og jeg sliter med hold (eller sting som vi sier i Finnmark) i magen.


(Det er alltid like deilig å komme i mål. Følelsen er enda bedre når du har gitt det ditt alt.)

Når jeg kommer i mål har jeg ingen aning om hvordan plasseringen min er. Uavhengig av andres prestasjoner var jeg utrolig fornøyd likevel. Jeg kom i mål over 10 min kjappere enn antatt tidsbruk på en god dag hvor alt skulle klaffe.

Det var godt å få bekreftet at jeg faktisk hørte hjemme i elite klassen. Kom i mål på tiden 05:01:00. 25 minutter og 34 sekunder bak vinneren Kristin Lie. Gikk av med en 7. plass i elite NM i langdistanse og en 2. plass i Ironman Haugesund age group 25 - 29.


(Fornøyd frøken med 2. plass i age group. Alltid like gøy med pokal.)

Atter et år med et utrolig bra arrangement i Haugesund. Er selvsagt allerede påmeldt til neste år. Ironman Haugesund har virkelig gjort seg fortjent til ranking som et av verdens beste 70.3 arrangement. Både crewet og innbyggerene gjør dette til en unik oppevelse.

See you next year Haugesund!

 

Artikkel i Altaposten

På fredagen var denne artikkelen å finne i Altaposten. God lesing!

 




Link til avisen i PDF: http://altaposten.alda.no/eavis?7&aviskode=ALT

 

 

 

Hallo bloggen <3

Beklager at det har vært så stille fra meg så lenge. Her har det vært full fart med masse trening, siste innspurt på skolen og jobb før sesongen er i gang for fult. Siden forrige innlegg har jeg blant annet fått startplass på Norseman 2016. Noe jeg har drømt om helt siden 2013. Tusen millioner takk til alle som tok seg tid til å  stemme meg fram i konkurransen, slik at jeg endelig skal få hoppe fra ferga i Eidfjord, og forhåpentligvis avslutte med målgang på Gaustatoppen.

Forrige helg deltok jeg på Viking Challenge. Et motbakkeløp på 12 km med over 1500 høydemeter klatring fra Rjukan opp til Gaustatoppen. Jeg ga alt jeg hadde og tok meg helt ut. Fikk 8. plass i elite dame klassen å er grise fornøyd med det. Var deilig å endelig få kommet seg til toppen. Sammenlignet med i fjor hvor jeg måtte bryte etter bare noen få kilometer, etter å ha holdt på å besvime tre ganger uviten av at jeg hadde anemi. Som gjorde at det ikke ble noen sesong for meg i fjor. Har lært utrolig mye etter å ha hatt ha jern og blod mangel og går forhåpentligvis ikke i samme fella igjen! Heldigvis kjennes kroppen i år bedre ut enn noen, med nøye oppfølging både fra trenere og leger. Neste helg braker det løs med sesongens første triathlon konkurranse for min del. NM i langdistanse i Haugesund. Jeg klarer nesten ikke vente.


(Koser oss på Gaustatoppen etter målgang på Viking Challenge. Bror tok også 8. plass i elite klassen for menn).
 

Jeg har endelig fått flere sponsorer på plass som gjør det mulig for meg å ta nesten 100% fri fra all jobb nå når sesongen er i gang. Føler meg utrolig priviligert og heldig i og med at så mange føler jeg er verdt å satse på.

For øyeblikket er jeg stasjonert i Kongsberg hos broren min og familien. Det gjør det lettere for meg å fokusere både på terning og hvile. Det er også mer sentralt i forhold til konkurranser, slik at jeg slipper å pendle så mye mellom Oslo og Alta i løpet av sommeren. Ikke minst er det utrolig nydelig vær og gode treningsforhold her nede. Deilig å trene i nye omgivelser. Har også i løpet av de siste ukene fått testet sykkelløypa til Norseman. Må bare å innrømme at jeg er forelsket. Helt rå løype! Gleder meg utrolig masse. Men må nok innom Finnmark en tur igjen før Norseman slik at jeg får svømt litt i det altfor kalde vannet, og ikke minst får flere lange sykkelturer under litt verre forhold enn 20 grader og sol. Viktig å være herdet for all slags vær.


  
(Trening i Norseman løypa. Nydelige forhold den dagen. Bror fulgte som god support fra Eidfjord opp til Imingfjell).

Avslutter innlegget med enda en glad nyhet. Opp i all treningen, eksamens maset og jobbingen kom det faktisk en kar syklende på en hvit sykkel, som klarte å fange min oppmerksomhet. Han heter Dan Erik Hansen, er syklist og har nå blitt min kjæreste. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gifte meg med triathlon. Men etter mange dype samtaler om blant annet trening, sokker og Ben&Jerry's skjønte jeg at løpet var kjørt. Det er utrolig deilig å ha en ved min side som forstår og støtter meg i min satsing på idretten. You rock my world babe!

 
(Hver dag er et eventyr med denne karen).

Konkurranser

 

Konkurranseplan 2017:

Ironman Haugesund 70,3          1. Juli

Finnskogen Triathlon                22. juli 

Norseman                                   5. aug.

Challenge Mallorca                   14. okt

 

 

Tidligere resultat

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                 10. plass (age group)

Ironman Haugesund 2014:            12. plass (age group)

Trollveggen tri 2014:                     15. plass (age group)

Ironman Århus 2015:                      3. plass (age group)

 

 

Konkurranser 2016:

Viking Challenge                                                                8. plass (elite)

Ironman Haugesund 70,3                                                  2. plass (age group)

Norwegian championship in long distance triathlon          7. plass (elite)

Norseman                                    9. plass (alle damer) - 69. plass (overall)

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast                                  64. plass (age group)

 

 

 

 

Vil du bli en del av mitt team?

Triathlon er på ingen måte en billig sport. Det kreves mye utstyr og mye reising. For at jeg skal kunne fortsette med den gode progresjonen jeg har hatt i løpet av kort tid er jeg avhengig av å få sponsorer. Jeg har klart meg på egenhånd helt til nå, men ønsker å ta lidenskapen et steg videre for å se hvor mye jeg klarer å hevde meg i sporten.

Som sponsor vil du få din logo på klær som jeg kommer til å bruke under konkurranser i Norge og resten av verden, og på trening. Du vil også bli eksponert både på instagram, bloggen og i media. Jeg poster daglig bilder på instagram og er ofte ute på reise og i bybildet. Jeg er en seriøs utøver som er opptatt av gode holdninger og ren idrett. Det vil være god reklame for deg å ha ditt navn på mitt tøy.

 

Om meg

Født: 08.07.1991

Alder: 24

Bosted: Alta

Jobb: Actic Alta

Studie: Bachelor idrett

Idrett: Triathlon

Mail: martinehoaas@hotmail.com

Instagram: martinehoaas

 

 

24 år ung frøken fra Alta, Finnmarks perle. Studerer idrett ved Norges Arktiske Universitet i Alta. For øyeblikket holder jeg på med en bachelor om idrettsernæring. Jeg jobber også som veileder og gruppetime instruktør på Actic Alta. Tiden hvor jeg ikke er på jobb eller skole brukes til trening, spising og soving. I 2013 begynte jeg å trene til mitt første triathlon, og debuterte sommeren 2014. Etter bare ett år med triathlon rettet trening fikk jeg forholdsvis gode plasseringer. Jeg ble hekta, og fortsatte å trene godt og satte meg nye mål. Sommer 2015 hadde det gått litt raskt i svingene, fikk konstatert lav blodprosent og tomme jernlagre. Konkurransene sommeren 2015 måtte avlyses. Tre mnd senere gjorde jeg Ironman Århus 70,3 og tok en 3. plass i min klasse, til tross for lave jernlagre. Jeg kvalifiserte meg da til verdens mesterskap i Ironman 70,3 i 2016. Triathlon og trening er det jeg lever og brenner for. Jeg klarer nesten ikke vente med å se hva 2016 kommer til å bringe, med nok blod og fulle jernlagre. Jeg har gode ambisjoner og mål.

 

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                10. plass

Ironman Haugesund 2014:            12. plass

Trollveggen tri 2014:                      15. plass

Ironman Århus 2015:                       3. plass

 

Konkurranseplan 2016:

Viking Challenge                             18. juni

Ironman Haugesund 70,3                 3. juli

Norseman:                                        6. august

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast:  6. September

 

Håper du ønsker å være en del av mitt team, eller kanskje vet du om noen som kunne tenke seg å sponse meg? Ta kontak på mail: martinehoaas@hotmail.com

 




 

 

 

 

I går var TVNord med meg på trening

Følg linken for å se reportasjen:

http://www.altaposten.no/video/article11628817.ece

 


 

 

 

 

 

Race report Ironman Århus 70,3

Klokken ringte 05:30. Jeg kunne høre regnet plaske ned på taket og vinden rive i veggen. Som det A-mennesket jeg er spratt jeg opp av sengen, overraskende opplagt til tross for lite søvn flere netter i forveien. Jeg var i godt humør og hadde lite nerver. Jeg visste at jeg enda hadde lave jernlagre, men var sulten på å konkurrere. Fokuset var rettet mot å kose meg, kjøre mitt eget løp, få en gjennomkjøring og kjenne på den deilige følelsen man får av å konkurrere. "Ha det moro, smil" var tankene som gikk gjennom hodet mitt. Jeg hadde gjort nøye forarbeid med maten uken i forveien, planlagt når, hvor mye og hva jeg skulle ha i meg under hele løpet. Forrige sesong fikk jeg testet ut en hel del forskjellige ting i forhold til mat. Blant annet gikk jeg i fella med å spise for mye og "dårlig" mat dagende før og til frokost på selve konkurranse dagen. Når det kommer til mat er dette veldig individuelt, det krever derfor en del utprøving for å finne det som er mest optimalt for akkurat deg.

Jeg går som en robot bort til frokostbuffeten å henter det jeg hadde planlagt at jeg skulle spise og visste kroppen tålte. Jeg fikk i meg en god frokost bestående av tre brødskiver med masse smør, sjokoladepålegg, fete oster og syltetøy. Humøret var fortsatt på topp. Ingen nerver og vitsene lå løst.

 

Det er flere meter høye bølger der ute. Svømmeetappen var blitt kuttet ned til 1000m pga. de ekstreme forholdene. Jeg blir ikke skremt. Deler av svømmeløypen ble testet ut under samme forhold noen dager tidligere. Dette kan jeg! Jeg føler meg trygg i store bølger. Våtdrakten er på. Det regner så mye at jeg tar på meg svømmebrillene i god tid før start for å kunne se noe. Det er 10 min til start. Alle trekker ned mot stranden. Jeg er fortsatt rolig men kjenner godt at det begynner å krible i magen. Jeg er så klar til å komme i gang. Startskuddet går. Jeg ser raskt at det er mange som kvier seg med å starte ut i bølgene. Jeg løper det jeg klarer ut å hopper inn i det. Jeg merket at jeg må vende hodet litt lengre bak, tettere mot armhulen når jeg skal puste, slik at armen skal komme i le for bølgene som hele tiden strømmer over. Jeg finner raskt flyten. Endelig får jeg igjen for all treningen i kaldt vann og store bølger.

Jeg kommer opp av vannet, våtdrakten er halvveis av før jeg er inne i skiftesonen. Sykkeltøy er på, jeg sprinter alt jeg klarer ut til sykkelen min. "rosa styretape, rosa styretape" går gjennom hodet mitt. Jeg finner sykkelen raskt. Full fart fram. Jeg ruller av gårde. Jeg koser meg. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får muligheten til å gjøre dette. Jeg smiler til meg selv og det strømmer en god følelse gjennom hele kroppen.

Jeg blir litt ivrig i starten å starter de første 30 min på sykkel med puls i sone 4. Jeg må roe ned. Jeg må hele tiden minne meg på at det er mitt løp og mitt tempo. Regnet fortsetter å piske ned. Vinden river i sykkelen min. "Gjør deg så liten som mulig" sa bror til meg før start. Ordene har brent seg fast i hodet, jeg kryper så langt ned i tempobøylene som jeg kommer. Der blir jeg! Jeg fortsetter i samme robot stil å gjør alt som jeg hadde planlagt. En bar skal åpnes hver halvtime, å den SKAL ned med et par slurker væske. Etter en time kan det godt kjennes i beina at jeg startet litt hardt ut på sykkel. Som planlagt begynner jeg på flasken med koffein. Det hjelper. Jeg fortsetter å jobbe godt. Igjen får jeg betalt for alle de lange turene mine i dårlig vær. De våte glatte veiene skremmer meg ikke i dag. Til tross for min forholdsvis lette kropp så tar jeg folk igjen i nedoverbakkene. Men jeg blir også syklet forbi av en hel del kjappe menn og damer med store sykkellår. "Kjør ditt løp" går gjennom hodet mitt når jeg har lyst til å henge meg på. Jeg fortsetter å smile til meg selv og alle som har møtt opp for å heie.

 

Jeg løper med sykkelen inn i skiftesonen, beina kjennes gode ut. Jeg må sånn tisse at jeg har vondt. Beina samles godt mens jeg hiver av meg sykkeltøy og tar på meg løpesko. Jeg rekker akkurat innom et av toalettene på skifteområdet før jeg tisser meg ut. 1 minutt ekstra går i skiftesonen bare til å tømme blæra. ENDELIG! Jeg løper ut å beina kjennes sykt bra. Endelig er det min tur. Kroppen er helt vill. Jeg klarer ikke slutte å smile. Første km blir unnagjort på 4 min. Nå skal jeg bare løpe og smile. Dette kan jeg. På hver drikkestasjon fokuserer jeg på å få tak i redbull. Jeg vet at den inneholder både sukker og koffein som hjelper meg til å holde tempoet mitt. I tillegg springer jeg konstant med en gel i hånden som jeg sipper litt av hele tiden. "Du ligger på 7. plass. To framfor deg er veldig sliten" roper mamma til meg 5 km inn i løpe etappen. Uten andre forventninger til konkurransen enn å ha det gøy og kanskje klare topp 10 blir jeg veldig oppspilt. Jeg må konsentrere meg for å prøve å holde en fornuftig puls når jeg blir enda mer sulten på god plassering. Før konkurransen hadde jeg og bror tullet om plass til VM i Australia. Dette gikk nå gjennom hodet mitt og jeg kjente hvor sulten jeg er. Jeg fortsetter å jakte ryggene til unge jenter som kan høre til min age group. Hver gang det begynner å bli tungt sier jeg til meg selv "hofta fram, hodet opp, smil". God teknikk og godt humør gjorde at jeg hadde desidert beste løpetid i min age group. Det er ett par km igjen til mål. Jeg begynner å øke tempoet enda mer. Avslutter med sone 4-5 sprint inn til mål!

   

Følelsen jeg har etter målgang er helt fantastisk. Tanken på at jeg har klart topp 10 er helt vill. Mamma kommer løpende mot meg "jeg tror du har tatt 5. plass". Jeg må jobbe for å holde gledestårene tilbake. Det tikker inn en melding til mamma fra bror "DET BLE FAEN MEG EN 3. PLASS!". Nå klarer jeg ikke holde det tilbake, jeg ler og gråter om en annen. Etter all motgang og alt det harde arbeidet denne sesongen så tok jeg pallplass. Drømmen om VM i Australia ble virkelighet, til tross for lave jernlagre. Det var utrolig deilig å få en bekreftelse på at alt det harde arbeidet jeg hadde lagt ned ikke var forgjeves. Staheten min er ikke bare galskap. Jeg kan visst jeg vil. Det gjelder å ikke gi seg selv om man møter på motgang, men fortsetter å jobbe mot sine mål og drømmer. Kunne heller ikke drømt om å ha et bedre team rundt meg, bestående av venner og familie som støtter meg i det jeg gjør. Tusen takk! Jeg gleder meg til å fortsette det gode samarbeidet mellom meg og GetRobust for å utvikle meg enda mer og bli en enda bedre utøver.







 

 
Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Martine Hoaas

Martine Hoaas

25, Alta

Sponsorer: Bossekop Tannklinkk, Intersport Alta Sport, Kozmos Alta, Nord Norsk Bygg AS, Anette Schmiz ØNH spesialisten, Byggmakker Østlyngen, Henry Hammari AS, Kontor og Grafisk, Eirik Hoaas AS, Eltele, SolRX og GripGrab.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits