(Innlegget inneholder reklame)

 

Hallo bloggen <3

 

Da er sesongen i gang! I april ankom jeg mitt andre hjem, Mallorca. Her er det helt nydelige treningsforhold og jeg nyter virkelig hver eneste dag.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Ingenting er som lukten av friskt regn! Ikke farlig å bli litt våt når jeg har tøy som holder meg varm. Stor takk til GripGrab og Stolen Goat som holder med varm på dager som dette).  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Ekstra fint å være på øyen når man kan trene med likesinnede. Takk for gode økter og trivelig selskap, Kari Lingsom og Benjamin Mark Andersen).

 

I slutten av april hadde jeg sesongens første konkurranse, også første konkurranse i proff feltet, Ironman 70.3 Marbella. Det var ikke lagt inn noen formtopp til denne konkurransen, så den ble egentlig kun brukt som god trening. Beste måten å trene på konkurranser er uten tvil å konkurrere, det var uten tvil en fin gjennomkjøring til tross for at man stilte til start med noe slitne bein. Hadde ingen aning om hva jeg skulle forvente av konkurransen både med hensyn til form og motstandere. Var et lite proff felt av sterke damer. Svømmen var ok for min del, litt bølger men det er jeg vant med. På sykkel mistet jeg ernæringen min å måtte improvisere underveis, samtidig som jeg for første gang fikk kramper. Sykkeletappen i Marbella må være en av de hardeste jeg har vært bort i, mange høydemeter og veldig teknisk terreng. Løpingen gikk bedre enn forventet. Hadde ikke fått løpt så mye i forveien av konkurranse pga tidligere skader og betennelse under foten. Hadde kun fått løpt de siste ukene før konkurransen med lengste økt på 7 km. Alt i alt var det utrolig deilig å være i gang, fikk virkelig en god gjennomkjøring, til tross for dårlig plassering. I tillegg en fin pekepinn for å vite hva som må terpes mere på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Noen som alltid er i godt humør når hun skal få konkurrere).

 

Under svømmestarten i Marbella slo jeg foten min. Merket ikke noe større under selve konkurransen, da er man bare giret og full av adrenalin og endorfiner. Etter målgang hovnet foten opp og måtte ha hjelp til å komme meg tilbake til hotellet. Vi var heldigvis kjapp med å ise ned, heve foten og gjøre det om er viktig når slikt oppstår. Bare noen dager etter kunne jeg gå normalt igjen, men har fått beskjed om å ikke overbelaste foten og gi den tid til å leges skikkelig til all væsken er vekk. Føler virkelig at jeg hadde hell i uhell selv om jeg enda må vente litt med de lengre løpeøktene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Hevelsen roet seg heldigvis raskt. Etter alt jeg har vært gjennom med skader så vet jeg å holde hodet kaldt og ha riktig fokus). 

 

Etter Marbella var det tilbake til Mallorca en liten uke for å legge inn noen gode treningsøkter før jeg dro videre til Valencia. Var så heldig å få være med på photoshoot i samarbeid med en av mine sponsorer, GripGrab. Det var en utrolig gøy uke med travle dager, litt for lite søvn, masse god mat, godt selskap og noen skikkelig gode treningsøkter. Gøy å få være med på slike ting. Siste dagen i Valencia ble jeg dessverre matforgiftet. Det ble en noe slapp hjemreise tilbake til Mallorca, etterfulgt av en uke med trening hvor fokuset var å finne tilbake til overskudd etter matforgiftning og travle dager før IM 70.3 Barcelona.

 

(Lange men fine dager i Valencia. Photoshoot fra 09:00 – 21:00 med 150 km og 2231 høydemeter på sykkelen i godt selskap. Her med Timo the Goat). Bilde: Martin Paldan

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Det ble også flere turer til fjells både til fots og på mtb. Gøy å få prøvd seg på noe annet enn landevei også). Bilde: Martin Paldan 

 

Tre uker etter IM 70.3 Marbella var jeg på plass i Barcelona. Denne konkurransen var ment til å brukes som god trening under oppkjøringen til Challenge Herning. Pga at foten enda trengte mer tid etter Ironman 70.3 Marbella var planen å bare kjøre svøm, sykkel og noen km løp for så å bryte. Men etter å ha slitt med å finne overskudd etter matforgiftingen ble vi enige om at det mest fornuftige ville være å droppe IM 70.3 Barcelona, da det kun er 3 uker til Challenge Herning. Det er enda tidlig i sesongen, det er derfor ekstra viktig å ta de kloke valgene. Selv om det alltid er en tøff beslutning å ta.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(Nyter det gode selskapet og expoen i Barcelona. Fint å se bestisen igjen etter 2 mnd med facetime).

 

Nå er det full fokus mot å finne overskudd og trene smart fram mot Challenge Herning. STOR takk til alle mine fantastiske sponsorer som er med på å bidra til at jeg kan fortsette å jakte drømmene mine. Føler meg utrolig heldig og takknemlig.