Hvem er Martine?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Født: 08.07.1991

Alder: 25

Bosted: Alta

Jobb: Triathlet, trenings instruktør og veileder

Utdannelse: Personlig trener, bachelor i idrett og idrettsernæring

Idrett: Triathlon

Kontakt: [email protected]

Instagram: martinehoaas

Jeg er en 25 år ung frøken fra Alta, Finnmarks perle. Jeg har en bachelor i idrett og idrettsernæring. Jeg har ellers jobbet rundt over 3 år som veileder og gruppetime instruktør på Actic Alta. Jeg har alltid vært over gjennomsnittet glad i å utfordre meg selv fysisk og bedrevet med aktiviteter som klatring, surfing, kiting, håndball og styrketrening. I 2013 begynte jeg å trene til mitt første triathlon, og debuterte sommeren 2014. Etter bare ett år med triathlon rettet trening fikk jeg forholdsvis gode plasseringer. Jeg ble hekta, og fortsatte å trene godt og satte meg nye mål. Sommer 2015 hadde det gått litt raskt i svingene, fikk konstatert lav blodprosent og tomme jernlagre. Konkurransene sommeren 2015 måtte avlyses. Tre mnd senere gjorde jeg Ironman Århus 70,3 og tok en 3. plass i min klasse, til tross for lave jernlagre. Jeg kvalifiserte meg da til verdens mesterskap i Ironman 70,3 i 2016. Idag er triathlon og trening det jeg lever og brenner for. Tiden som ikke brukes til spising og soving brukes til å dyrke lidenskapen for triathlon.

Hver dag jobber jeg hardt med et brennense ønske om å en dag kunne leve som fulltidsutøver.

Team Hoaas

Jeg er den yngste og eneste jenta i en søskenflokk på fire. Flokken består av Kristian, Asgeir, Eirik og meg. Tre av oss ble over gjennomsnittet opptatt av mat og trening, mens siste mann foretrekker mekanisk drevet motorer og skrujern framfor blod og svette. Familien min er utrolig viktig for meg og det er ingen som støtter meg på en slik måte som foreldrene og søsknene mine. 

Når man trener rundt 20 timer i uka kan det være greit med noen man kan dele erfaringer med og søke råd hos. Det fine med Team Hoaas er at alle har forskjellige områder de er gode på. Vi passer på hverandre og utveksler erfaringer og meninger. Selv om jeg har mye utdannelse innenfor både mat og trening, er det ikke alltid like lett å gi råd til seg selv. Det er lett å si til andre at de må ta seg en hviledag eller to om de er slitne. Men å praktisere det selv blir verre. Da er det fint med noen man har tillit til som sier ifra at nå MÅ du roe ned! Uten Team Hoaas i ryggen hadde jeg neppe klart å komme så raskt dit jeg er nå. Gode støttespillere er gull når man satser på en krevende idrett. 

Det hele startet da Kristian, den eldste av mine tre brødre, meldte seg på Norseman 2013. Norseman regnes som en av verdens hardeste triatlon, hvor man skal svømme 3,8 km, sykle 180 km og løpe 42,2 km. Ikke nok med at dette høres ekstremt nok ut i seg selv, man klatrer også rundt 5000 høydemeter i løpet av denne distansen. Folk flest tenker vel at man er litt små gal som melder seg på dette. Broren min hadde selv vært ute av trening et par år og trengte kanskje et spark bak for å komme i gang igjen. Go big or go home liksom? Kristian hadde ikke særlig mye kjennskap til noen av disse idrettene. Heldigvis for han hadde han godt treningsgrunnlag fra sine yngre dager som aktiv skiløper. Han hadde skutt gullfuglen og fikk plass på Norseman! Selv hadde jeg knapt hørt om triatlon tidligere. Men stilte selvsagt opp som support når storebror skulle konkurrere. Det å se noen som betyr så mye for meg presse seg til det ytterste, på den måten storebror gjorde den dagen var helt villt.

Dagen var endelig kommet. Nervøsiteten før start var til å ta å føle på. Kristian hadde gått inn i kampmodus og fokuserte kun på det han skulle gjøre. Ferga var klar til å frakte deltakerne ut til svømmestart i den kalde Hardangerfjorden. Det var mørkt, kaldt og havet var like urolig som oss når startskuddet gikk kl. 05:00. Nå var det i gang! Support teamet som besto av meg, mamma, pappa og kjæresten til bror sto spent å ventet på kaia. Jeg var kanskje den av oss som var minst nervøs å prøvde å komme med trøstende ord til de andre, fordi jeg visste at han kom til å klare dette. Sta som han er gjør han aldri noe halvveis. Alle pustet lettet ut når han endelig var i land. Nå var det bare å trø i han mat og få han på sykkelen. Humøret hans var lettere nå enn før start, lettet over å endelig være i gang. Smilet var heller aldri langt unna. Noe som fasinerte meg. Man vet at man enda har så langt igjen, man er sliten og har kanskje vondt, men klarer likevel å smile og slå av en vits. Det er jo helt herlig! Gira som vi var løp vi etter han i løypa med mat, drikke, klær og motiverende ord. Kristian klatret stadig på resultatlista til tross for regn og sterk vind, å da snakker vi STERK vind. Stemningen var helt magisk. Med en øm bak hadde Kristian lagt 180 km på sykkel bak seg. Løp sto for tur! Himmelen var blå og sola tittet fram. Han begynte med å løpe raskere enn han hadde planlagt på forhånd, kroppen kjentes bra. Etter hvert ble det verre å få ned mat. Kroppen ville ikke ha mer gels og energibarer. Redningen var noen varme flasker med cola som vi fant på gulvet i bilen, som vi blandet ut med vann. De siste milene begynte det å bli tungt. Fra zoombie hill, ja det er en grunn til at siste løpedelen blir kalt for akkurat det, fikk support lov til å slå følge med deltakerne opp til toppen. Siste delen opp måtte han mer eller mindre tvangsfores for å få i seg næring, han sleit med å få det ned uten å brekke seg. Toppen kom bare nærmere og nærmere. Endelig var vi der! I mål. Kristian hadde gjennomført Norseman 2013. Ikke nok med det, han var en av de 160 deltakerne som fikk ?black finisher t-shirt?. Det var stort og lillesøster var og er enda så imponert. Når jeg tenker tilbake på den dagen begynner jeg nesten å gråte. Det var så mye følelser. Glede, smerte, vilje og pågangsmot, alt på en gang. Det å se storebror presse seg selv på den måten, å ikke gi opp, be kroppen om å fortsette når den sier nei og hodet sier ja. Det er sterkt! Etter å ha fulgt Kristian gjennom veien til Norseman vekte det noe inni meg. Kan jeg også klare dette? Norseman 2013 var starten på noe nytt for oss begge. I dag driver vi begge aktivt med triatlon, og har sammen deltatt på flere konkurranser sommeren 2014.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

?Jeg skal aldri gjøre dette igjen! Det er galskap? sa Kristian på tur ned fra Gaustatoppen, ja for det var det året heisen var ødelagt, å deltakerene måtte gå ned igjen etter målgang! Året etter søkte jeg på Norseman men kom ikke med. Kroppen har en fantastisk evne til å glemme de vonde tingene, å bare huske de gode. Til tross for de ordene han sa den dagen, søkte vi begge om plass på Norseman 2015, men ingen av oss fikk plass denne gangen heller. Vi har en drøm om å en dag hoppe sammen fra ferga i Eidfjord. Krysser fingrene for Norseman 2016.

Kristian på ferga før svømmestart. Stemningen er til å ta og føle på. Foto: Agurtxane Concellon

Kristian sin kjæreste, Kristian og meg opp zoombie hill.