Sesongen 2019 er over – Off season er her! Selv om det blir mer rom for hvile og andre aktiviteter i off season betyr det slettes ikke at jeg sitter på stumpen hele dagen og titter i veggen. Neida! Jeg er allerede i full gang med planleggingen av 2020!!! Jeg er også tilbake på jobb på Actic i Alta og har fått meg jobb i Danmark som livredder, det er overraskende trivelig å sitte hele dagen å se på vann! Jeg kommer mest sannsynlig til å tilbringe en del tid i Danmark i 2020, så da kunne jeg like greit få meg en hyggelig jobb der også. Ikke minst er det et vilt bra triathlon miljø i Danmark! Jeg kommer til å ha ett litt større budsjett for sesongen 2020, det er derfor ingen tid til å lene seg tilbake å knipse med tærne (hvertfall ikke hver dag)!
(Litt flate veier i Danmark, men ellers nydelige forhold for triathlon).
Som kanskje mange av dere vet var 2019 min første sesong som proff. I teorien visste jeg at det kunne være «smart» å vente enda ett år før jeg stilte i proff klassen, da med tanke på at dette var mitt første år tilbake etter to år med skade. I tillegg ville jeg i teorien trenge ett år til med trening før nivået mitt ville være på samme sted som før skade, men jeg var sulten på å finne ut hvordan det var å konkurrere i proff feltet. Det er jo ingen hemmelighet at jeg liker å bli utfordret både mentalt og fysisk. Jeg trives når det er en bratt læringskurve, noe det absolutt er når man hopper ut i noe som man kanskje ikke er helt klar for. Mentalt var jeg der, men visste at kroppen ikke kom til å kunne levere på samme måte som sist jeg virkelig var i form. Selv om jeg har store, ville og hårete drømmer, prøver jeg også å holde delmålene nogenlunde overkommelig. Målet for sesongen var å komme seg gjennom den sunn og skadefri med en god dose nye erfaringer og kunnskap! CHECK!!
(En fornøyd apekatt som synes det er litt over snittet morsomt å kjøre race).
I tillegg til å komme ut av sesongen skadefri og med enda mere lyst til å fortsette – har også formen vært stigende gjennom hele sesongen. Noe som tyder på at jeg har gjort ting riktig underveis. Jeg avsluttet sesongen med en kropp som endelig tåler mer løpetrening igjen, styrken min på sykkel er bedre enn noen gang, i tillegg til at jeg har fått svømt en hel del med gode svømmere som har hjulpet meg med å få bedre tak på vannet. Utrolig gøy og deilig å kjenne at det har gått framover på alle disiplinene i løpet av 2019. Mange utfordringer de siste årene har også gjort at jeg mentalt føler meg sterkere enn noen gang!
(Sommer svøm i isvann oppe i Uvdal + Jakting av ryggen til Benjamin under FC-løps halv marathon i Danmark #PainFace).
Ikke alt gikk etter planen i 2019. Slo foten på tur ut i vannet under første konkurranse i Marbella, kunne nesten ikke gå på den i én uke. Ble matforgiftet like før Ironman 70.3 Barcelona, så den konkurransen måtte avlyses. I tillegg fikk jeg dobbel punktering under Challenge Herning (første gang jeg har punktert EVER)! Æsj så kjipt tenker du? Men jeg føler meg faktisk utrolig heldig. Jeg vet at når man gir kroppen ro til å bli frisk har den en fantastisk evne til å lege seg selv, det er uansett alltid noen form for aktivitet som er mulig å gjøre om det er en arm eller fot som trenger å hvile litt ekstra. Jeg har også lært meg å nyte og sette pris hviledagene. Jeg har ALDRI skiftet slange så kjapt som jeg gjorde under Challenge Herning! Bortsett fra matforgiftningen har jeg ikke vært syk en eneste gang på over ett år *bank i bordet*. Litt små forkjølet as we speak, men det var jo farsken meg på tide – også er det jo faktisk off season, så snakk om bra timing! Hele veien har jeg vært omgitt av støttende sponsorer og mennesker som har vært der både under oppturer og nedturer. #SyktHeldig
(Så takknemlig for støtten fra alle mine kjære sponsorer gjennom hele 2019).
Jeg har brukt de tre siste årene til å bli enda bedre kjent med meg selv, både på godt og vondt. Når man virkelig ønsker å bli god må man ikke bare være flink å trene. Du kan for all del bli god av å trene bra. Men det er flere ting som spiller inn. Trening, ernæring, restitusjon, hvile og ikke minst det mentale. For å score bra på alle områdene er det virkelig snakk om å bli kjent med seg selv. Vite hvor grensen går og lytte til signalene kroppen din gir deg. Jeg ønsket ikke å ha noen trener i år, fordi jeg ville bli ordentlig kjent med kroppen min. Jeg var redd for at jeg bare kom til å slave etter en treningsplan og ikke lytte, men nå føler jeg meg endelig klar til å ta det neste steget og har funnet en dansk coach jeg virkelig har troen på at kan hjelpe meg videre i riktig retning. Det betyr også at jeg kommer til å få flere utgifter i 2020. Jeg ønsker selvsagt å gjøre minst like mange konkurranser i 2020. Men for at jeg skal kunne fortsette denne reisen er jeg helt avhengig av å ha sponsorer som støtter meg!
Er du eller vet du om noen som kunne tenke seg å være en del av mitt team for 2020??
Ikke nøl med å ta kontakt:
