Idag har jeg faktisk startet et eget fond hvor alle som vil kan støtte meg med alt fra 1 kr til så mye hjertet eller pengboka måtte begjære. Tidligere har jeg tenkt at det bare ville vært dumt å tro at noen vil bidra fra egen lomme for å hjelpe meg til topps. Men etter å ha fått noen førespørsler om akkurat dette så bestemte jeg meg for å svelge stoltheten og opprette et fond. Her kan hvem som helst sette inn akkurat så lite eller mye som de ønsker.

Det er ikke til å stikke under en stol at veien til topps er tung og hard. Dagene består ofte av tidlige morninger og lange dager med trening etterfulgt av jobb og kanskje mer trening. Det er netter hvor jeg ligger våken og prøve å komme på en god plan for å få budsjettet til å gå opp også neste sesong. Det er dager hvor jeg møter veggen å bare må sette meg ned å gråte litt, på grunn av den store totalbelastningen med både mye trening og jobb. Jeg vet at jeg enda har noen år framfor meg med samme hardkjør både på jobb og trening for å komme helt til topps. Det er tungt å trene opp mot 20 timer i uken i tillegg til å jobbe 100%. For meg så går det ikke i lengden. Da må jeg prioritere. Det er et evig dilemma. Treningen som jeg så inderlig elsker og verdsetter gjør meg både kjappere og løfter meg enda litt nærmere der jeg ønsker å være, nemlig i verdenstoppen innenfor triathlon. I teorien har jeg både fysiske og psykiske forutsettninger for å komme meg akkurat dit. Men jeg kommer meg ikke dit hvis ikke økonomien er på plass. Det nytter ikke å være kjapp hvis man ikke har råd til å konkurrere. Et evig dilemma. Men jeg skal dit. Jeg må dit. Hvor god kan jeg egentlig bli? Det tenker jeg å finne ut i løpet av de neste årene. Jeg vet at det vil koste både blod, svette og tårer.

Derfor har jeg valgt å starte et fond. I håp om å gjøre veien til topps litt lettere. Det er viktig å huske på at absolutt ALLE bidrag vil hjelpe. Hvis 10 stykker gir 10 kroner hver, er det plutselig 100 kroner. Så ta en titt da vel. Her er linken til fondet mitt:

https://gogetfunding.com/triathlete-martine-hoaas/

For større donasjoner i bytte mot din logo på mitt trenings og konkurransetøy ta kontakt på:

martinehoaas@hotmail.com

Tusen takk til alle som støtter meg og følger meg i drømmen mot toppen. Kjærligheten dere gir meg betyr mye.

2016 har vært en helt fantastisk sesong for meg. Jeg vil starte med å sende en stor takk til mine kjære sponsorer som har hatt troen på en sta liten Finnmarking med store drømmer. Det har betydd utrolig masse for meg og satsingen min. Uten dere hadde jeg ikke hatt mulighet til å gjennomføre alle konkurransene, hatt råd til alle reisene og utstyret.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Tusen millioner takk FullRulle, Frikant, Statnett, Byggmakker Østlyngen, Bossekop Tannklinikk, Eltele, Eirik Hoaas AS, Kontor og Grafisk, Foher Multisport, SolRX og GripGrab.

Videre vil jeg sende en stor takk til alle som har fulgt meg og har kommet med bidrag på reisen, både venner, familie, kjæresten, kjente og ukjente. Støtten deres har betydd utrolig masse for meg og bidratt mer enn dere aner. Tusen takk til Trond Reginiussen som lapper meg sammen når det trengs. Takk til GetRobust og treneren min Lise som er minst like gira som meg når jeg finner på nye sprell, men som også holder meg i tøylene når jeg blir for ivrig.

Jeg er evig takknemlig, dette hadde ikke gått uten alle sine bidrag.

Jeg ser allerede fram til sesongen 2017. Jeg har et drøm om å klare å kvalifisere meg til Ironman verdens mesterskap på Hawaii i løpet av noen år. Men for at jeg skal kunne fortsette å utvikle meg som utøver er jeg avhengig av å få sponsorer for neste sesong. Kunne du tenke deg å være en del av Team Hoaas for sesongen 2017? Eller vet du om noen som kanskje kunne tenke seg det?

Her er mine tidligere resultater og plan for sesongen 2017:

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                 10. plass (age group)

Ironman Haugesund 2014:            12. plass (age group)

Trollveggen tri 2014:                     15. plass (age group)

Ironman Århus 2015:                      3. plass (age group)

Konkurranser 2016:

Viking Challenge                                                                8. plass (elite)

Ironman Haugesund 70,3                                                  2. plass (age group)

Norwegian championship in long distance triathlon          7. plass (elite)

Norseman                                    9. plass (alle damer) – 69. plass (overall)

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast                                  64. plass (age group)

Konkurranseplan 2017:

Ironman Lanzarote 140.6         20. Mai

Viking Challenge                      18. juni

Ironman Haugesund 70,3          1. Juli

Norseman                                  5. aug.

Ironman Mallorca 140.6           24. sept.

Håper på å høre fra deg!

Kontakt: martinehoaas@hotmail.com

Heia bloggen!

I år arrangeres VM i Ironman 70.3 i Australia. For dere som ikke har fått det med dere, så er jeg en av de heldige som har kvalifisert meg til denne store begivenheten.

(Viktige ting å ha med seg når man reiser til andre siden av jorden for å konkurrere).

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

For 1 liten uke siden ankom jeg og mamsen Mooloolaba beach i Australia, hvor konkurransen finner sted. Jeg hadde forberedt meg på at det skulle være fint her, men dette tar kaka. Jeg skjønte med en gang at jeg var kommet til paradis da jeg oppdaget en egen Ben&Jerry´s sjappe rett utenfor inngangen til hotellet vårt. Alt her er strøkent. Gatene er rene, det er sykkelveier nesten overalt, masse spennende dyr både på menyen og i naturen, matbutikkene bugner av økologiske produkter både til innvendig og utvendig bruk. Ikke minst er det toalett og drikkestasjoner langs hele promenaden som passer perfekt for en tørst triathlet med liten blære.

(Du vet du er nordmann når det eneste som går gjennom hodet ditt på første open water svøm i Australia er: Hai hai hai).

Jeg er utrolig glad for at vi kom ned i god tid før konkurransen (ca. 2 uker). Først etter 1 uke her, begynner endelig døgnrytmen å sitte. Det er jo tross alt 8 timer i forskjell fra Norge. En annen ting er at på de varmeste dagene hvor det har vært 25 grader har det ikke bare vært plankekjøring å trene for en kaldblodig Finnmarking. De lokale sier enda at det bare kommer til å bli varmere og varmere fram mot konkurransen. Nå gjør jeg alt jeg kan i håp om å klare å venne meg til varmen i tide.

(Prøver å lærer meg å tåle varmen ved å løpe når det er varmest på dagen. Litt av en overgang fra kalde Norseman).

Jeg har allerede vært å testet svømmeløypa og deler av løpe- og sykkelløypa. Til å være en flat sykkelløype er jeg overrasket over hvor kuppert den faktisk er. Men sammenlignet med Norseman er den veldig, veldig flat. Er ekstra gøy å være i byen nå når den har begynt å fylles opp med flere gale triathleter. Alle suser rundt på temposykler og løper rundt med kompresjonsstrømper. Stemningen er til å ta og føle på. Jeg gleder meg masse til konkurransen og begynner å kjenne meg mer og mer klar for hver dag som går.

(Takk til den lokale nordmannen Kjell-Arne som guidet meg gjennom deler av Ironman løypa. Jeg fant forresten ut når jeg var å syklet på egenhånd at det ikke lov til å sykle på motoveien her i Australia).

Verdensmesteskapet finner sted søndag 4. september. Starten går kl 08:15, altså kl 00:15 i norsk tid. Så hvis det er noen som har problemer med å få sove natt til søndag så er dere hjertelig velkommen til å følge med på løpet. Jeg kommer til å poste link her når den er tilgjengelig.

Ellers koser mamsen og lillekrutt seg på tur down under. Fint å ha med seg tidenes support og supermams på tur. Men nå er det på tide med litt mer Ben&Jerry’s.

(Mamsen og lillekrutt).

Isklem fra down under. Snakkes!

(Innlegget inneholder reklame)

Beklager at det har vært så stille fra meg så lenge. Her har det vært full fart med masse trening, siste innspurt på skolen og jobb før sesongen er i gang for fult. Siden forrige innlegg har jeg blant annet fått startplass på Norseman 2016. Noe jeg har drømt om helt siden 2013. Tusen millioner takk til alle som tok seg tid til å  stemme meg fram i konkurransen, slik at jeg endelig skal få hoppe fra ferga i Eidfjord, og forhåpentligvis avslutte med målgang på Gaustatoppen.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Forrige helg deltok jeg på Viking Challenge. Et motbakkeløp på 12 km med over 1500 høydemeter klatring fra Rjukan opp til Gaustatoppen. Jeg ga alt jeg hadde og tok meg helt ut. Fikk 8. plass i elite dame klassen å er grise fornøyd med det. Var deilig å endelig få kommet seg til toppen. Sammenlignet med i fjor hvor jeg måtte bryte etter bare noen få kilometer, etter å ha holdt på å besvime tre ganger uviten av at jeg hadde anemi. Som gjorde at det ikke ble noen sesong for meg i fjor. Har lært utrolig mye etter å ha hatt ha jern og blod mangel og går forhåpentligvis ikke i samme fella igjen! Heldigvis kjennes kroppen i år bedre ut enn noen, med nøye oppfølging både fra trenere og leger. Neste helg braker det løs med sesongens første triathlon konkurranse for min del. NM i langdistanse i Haugesund. Jeg klarer nesten ikke vente.

(Koser oss på Gaustatoppen etter målgang på Viking Challenge. Bror tok også 8. plass i elite klassen for menn).
 

Jeg har endelig fått flere sponsorer på plass som gjør det mulig for meg å ta nesten 100% fri fra all jobb nå når sesongen er i gang. Føler meg utrolig priviligert og heldig i og med at så mange føler jeg er verdt å satse på.

For øyeblikket er jeg stasjonert i Kongsberg hos broren min og familien. Det gjør det lettere for meg å fokusere både på terning og hvile. Det er også mer sentralt i forhold til konkurranser, slik at jeg slipper å pendle så mye mellom Oslo og Alta i løpet av sommeren. Ikke minst er det utrolig nydelig vær og gode treningsforhold her nede. Deilig å trene i nye omgivelser. Har også i løpet av de siste ukene fått testet sykkelløypa til Norseman. Må bare å innrømme at jeg er forelsket. Helt rå løype! Gleder meg utrolig masse. Men må nok innom Finnmark en tur igjen før Norseman slik at jeg får svømt litt i det altfor kalde vannet, og ikke minst får flere lange sykkelturer under litt verre forhold enn 20 grader og sol. Viktig å være herdet for all slags vær.

  
(Trening i Norseman løypa. Nydelige forhold den dagen. Bror fulgte som god support fra Eidfjord opp til Imingfjell).

Avslutter innlegget med enda en glad nyhet. Opp i all treningen, eksamens maset og jobbingen kom det faktisk en kar syklende på en hvit sykkel, som klarte å fange min oppmerksomhet. Han heter Dan Erik Hansen, er syklist og har nå blitt min kjæreste. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gifte meg med triathlon. Men etter mange dype samtaler om blant annet trening, sokker og Ben&Jerry’s skjønte jeg at løpet var kjørt. Det er utrolig deilig å ha en ved min side som forstår og støtter meg i min satsing på idretten. You rock my world babe!

 
(Hver dag er et eventyr med denne karen).

Konkurranseplan 2019:

Ironman Marbella 70.3                      28. april

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Ironman Barcelona 70.3                    19. mai

Challenge Herning                               8. juni

Ironman Jönköping 70. 3                     6. juli

HOF toppers                                      10. aug

Nore og Uvdal triathlon                      17. aug

Ironman Barcelona 140.6                    4. okt

Tidligere resultat

Konkurranser 2018:

Nore og Uvdal triathlon 2018          2. plass

Noftri 2018:                                     3. plass

Challenge Mallroca 2018:               6. plass (age group)

Konkurranser 2016:

Viking Challenge                                                                8. plass (elite)

Ironman Haugesund 70,3                                                  2. plass (age group)

Norwegian championship in long distance triathlon          7. plass (elite)

Norseman                                    9. plass (alle damer) – 69. plass (overall)

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast                                  64. plass (age group)

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                 10. plass (age group)

Ironman Haugesund 2014:            12. plass (age group)

Trollveggen tri 2014:                     15. plass (age group)

Ironman Århus 2015:                      3. plass (age group)

Triathlon er på ingen måte en billig sport. Det kreves mye utstyr og mye reising. For at jeg skal kunne fortsette med den gode progresjonen jeg har hatt i løpet av kort tid er jeg avhengig av å få sponsorer. Jeg har klart meg på egenhånd helt til nå, men ønsker å ta lidenskapen et steg videre for å se hvor mye jeg klarer å hevde meg i sporten.

Som sponsor vil du få din logo på klær som jeg kommer til å bruke under konkurranser i Norge og resten av verden, og på trening. Du vil også bli eksponert både på instagram, bloggen og i media. Jeg poster daglig bilder på instagram og er ofte ute på reise og i bybildet. Jeg er en seriøs utøver som er opptatt av gode holdninger og ren idrett. Det vil være god reklame for deg å ha ditt navn på mitt tøy.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Om meg

Født: 08.07.1991

Alder: 24

Bosted: Alta

Jobb: Actic Alta

Studie: Bachelor idrett

Idrett: Triathlon

Mail: martinehoaas@hotmail.com

Instagram: martinehoaas

24 år ung frøken fra Alta, Finnmarks perle. Studerer idrett ved Norges Arktiske Universitet i Alta. For øyeblikket holder jeg på med en bachelor om idrettsernæring. Jeg jobber også som veileder og gruppetime instruktør på Actic Alta. Tiden hvor jeg ikke er på jobb eller skole brukes til trening, spising og soving. I 2013 begynte jeg å trene til mitt første triathlon, og debuterte sommeren 2014. Etter bare ett år med triathlon rettet trening fikk jeg forholdsvis gode plasseringer. Jeg ble hekta, og fortsatte å trene godt og satte meg nye mål. Sommer 2015 hadde det gått litt raskt i svingene, fikk konstatert lav blodprosent og tomme jernlagre. Konkurransene sommeren 2015 måtte avlyses. Tre mnd senere gjorde jeg Ironman Århus 70,3 og tok en 3. plass i min klasse, til tross for lave jernlagre. Jeg kvalifiserte meg da til verdens mesterskap i Ironman 70,3 i 2016. Triathlon og trening er det jeg lever og brenner for. Jeg klarer nesten ikke vente med å se hva 2016 kommer til å bringe, med nok blod og fulle jernlagre. Jeg har gode ambisjoner og mål.

Konkurranser 2014/2015:

Hove tri 2014:                                10. plass

Ironman Haugesund 2014:            12. plass

Trollveggen tri 2014:                      15. plass

Ironman Århus 2015:                       3. plass

Konkurranseplan 2016:

Viking Challenge                             18. juni

Ironman Haugesund 70,3                 3. juli

Norseman:                                        6. august

Ironman WC 70,3 Sunshine Coast:  6. September

Håper du ønsker å være en del av mitt team, eller kanskje vet du om noen som kunne tenke seg å sponse meg? Ta kontak på mail: martinehoaas@hotmail.com

Her kommer noen av bildene fra fotoshooten jeg hadde med Vegard Herstrøm for noen uker siden. Jeg er kjempe fornøyd med bildene. Vegard har gjort en riktig god jobb. Sjekk han gjerne ut på: http://www.vegarherstrom.com/

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Her er en video fra fotoshooten jeg hadde med fotograf Vegar Herstrøm i går. Kjempe gøy å få lov å være med på dette, gleder meg til å se bildene!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

I påsken dro jeg og storebror Kristian på triathlon treningssamling til Mallorca. Etter en lang vinter med mye trening alene og med x-antall timer på sykkelrulla skulle det bli godt med friskt og nytt inneputt. Jeg hadde gledet meg lenge til å møte nye mennesker som deler den samme lidenskapen, eller galskapen om du vil. Ikke minst se om jeg klarte å holde følge. Det skulle bli deilig med 10 dager kun med fokus på trening. Ingen stress med å rekke jobb, skole og alt annet. Trening, mat og hvile skulle være første pri hele påska.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

På campen var det veldig høyt nivå, og det var deilig å trene med noen som fikk meg til å jobbe enda hardere. Jeg tror det er viktig å trene med de som er bedre enn seg selv for å ha mulighet til å utvikle seg enda mer. Det er selvsagt viktig å følge sitt eget tempo og sine egene soner for ikke å bli overbelastet, men 10 dager med andres tempo går også helt fint, og er utrolig gøy. På en slik samling med mye trening er det nok ikke så dumt å lytte til sin egen kropp, å kjøre sitt eget tempo hvis du kjenner at behovet for det er sterkt. Kjører man på for hardt og for lenge vil man kanskje heller ikke klare å holde følge lenger, fordi kroppen roper etter hvile og på toppen av det hele blir du kanskje skadet. På meg ble det totalt litt over 38 timer på 10 dager, og er veldig fornøyd med det.

Selv om jeg kan mye om både trening og kosthold fra før så har jeg lært utrolig mye nytt og nyttig på samling. Jeg har fått masse friskt innputt både på sykkel, løp, svømming og styrketrening. Kanskje viktigst av alt kosthold. Mat er jo halvparten eller mer av treninga. Noe jeg visste fra før, men her fikk jeg det virkelig inn med teskje. Du fungerer ikke lenge på sykkelsetet hvis du ikke får nok mat trødd i hullet. Tidligere har jeg vært ganske gåen etter forholdsvis rolige sykkelturer (sone 1) på rundt 3 timer. Men med nok mat og drikke kan jeg visst holde på myyyye lengre enn det uten å egentlig bli spesielt sliten. Jeg har alltid vært flink å spise, men ikke under og like etter treningsøktene hvor det faktisk er viktigst å være flink å få i seg nok næring, både for prestasjonen og restitusjonen sin del.

Etter campen var jeg veldig spent på hvordan det kom til å bli når jeg kom hjem. Tungt eller lett? Det var overraskende lett og jeg var motivert til å bli enda bedre etter møte med så mange maskineri på Mallorca. Det var ekstra gøy å hoppe ut i bassenget med masse nye teknikk øvelser og intervall oppbygginger som måtte testes ut også her hjemme. Det var selvfølgelig utrolig kjipt å dra fra lange veier med god asfalt, 50 meters ute basseng i nabolaget og perfekt treningstemperatur på 15 grader, for så å komme hjem å montere sykkelen opp på rulla igjen. Jeg bor jo trossalt i Finnmark så sykkelsesongen er ikke helt i gang enda, men det nærmer seg med stormskritt.

Før campen har jeg følt at jeg har stått å stanget litt i veggen en god stund. Har ikke klart å øke kapasitet verken på løp eller sykkel, på sykkel har det til og med gått litt feil vei. Men etter camp med kontroll på mat under og etter trening, og mer gjevn fordeling av næring utover dagen har jeg fått en helt ny hverdag. Det går framover og jeg gleder meg til hver eneste økt. Når jeg tenker tilbake på de fine dagene og de utrolig fine menneskene jeg har fått bli kjent med sitter jeg med et stort glis klistra i trynet. God påske? Helt vilt god påske! Jeg tror en treningscamp i året kommer til bli en fast tradisjon fra nå av og anbefales på det sterkeste!

Lyden av kjøtt som revnet og bein som gnisset skar gjennom kroppen min. Før jeg visste ordet av det lå vektstanga på bakken, jeg sto midt på gulvet å gjorde noen bevegelser for å få skuldra på plass. “Klikk” sa det heldigvis, tårene kom. Jeg skjønte hva som hadde skjedd. Hele sesongen 2015 gikk på revy i hodet mitt. Alle timene med trening, smerte og svette som var lagt ned, kastet vekk før jeg visste ordet av det? Tårene kom ikke fordi det var vondt. Selvfølgelig var det vondt, men det var tanken på å være skadet og alle konkurransene jeg hadde sett fram til som gjorde mest vondt.

I full panikk ringte jeg storebror Kristian i håp om råd for hva som måtte gjøres nå. Måtte jeg på legevakta? Skuldra var jo på plass, men kanskje noe hadde røket? Uten tvil konkluderte bror og legefruen hans at jeg måtte rett på legevakta. Mamma kom å hentet meg, vi satt på legevakta i nesten to timer. “Dette er jo egentlig en sånn typisk gutteting å gjøre. Ta for tunge vekter” sa legen. Vet han ikke at det ikke er noe som heter typisk gutte og jente ting? Jeg fikk beskjed om å holde skuldra i ro over helga, røntgen og MR ble tatt i ukene som fulgte. Selv om jeg var sliten etter timer på legevakta og dagens tre økter, var det likevel tungt å få sove den kvelden. Det eneste som grøsset gjennom kroppen var lyden av revet kjøtt. Usikkerheten på hvor ille skaden var, det å måtte vente på svar og ikke minst venne seg til den nye tilværelsen hjalp ikke heller på å finne roen. Tankene svirret i hodet. Det er nå det gjelder! Det er når slike ting skjer man virkelig får satt viljen og motivasjoen på prøve. Man er på toppen av verden, kroppen responderer bra på trening, alt fungerer som det skal og man er i rute for sesongen som nærmer seg. På under ett minutt ligger x-antall timer med trening i grus. Det er nå det gjelder! Tenk positivt. Fokus på hva du kan gjøre. Ikke på alt som ikke lar seg gjøre. Dagen etter satt jeg på sykkelen, det var tungt å støtte seg på bare en arm, men det viktigste var at det gikk. Fokuset var på å holde seg i gang. Korte løpe økter og ellipse gikk også greit. En oh en halv uke senere var jeg på plass i bassenget igjen. Kråling med bare en arm gikk overraskende bra. Selvsagt ikke like raskt som med to, hvertfall ikke enda. Men nå var det fokus på å holde seg i gang, og ikke miste vannfølelsen. Jeg bestemte meg da for at dette ikke skulle få ødelegge for sommerens konkurranser, omså jeg måtte kråle med bare en arm!

Tre uke senere fikk jeg svar på MR og røntgen, alt var heldigvis i orden. Ingen skader på verken bein, senere eller muskler. Bare litt overstrekk, og manuell terapaut Trond Reginiussen er positiv som alltid å sier jeg er i gang igjen med to armen i bassenget før jeg vet ordet av det! Hell i uhell, igjen. Aldri gi opp når du møter motgang, det er da du må vise hva du er laget av!